Føler du at de andre kollegaene snakker dritt bak ryggen din? Nå avslører eksperten tegnene som røper at mistanken stemmer.
Føler du at de andre kollegaene snakker dritt bak ryggen din? Nå avslører eksperten tegnene som røper at mistanken stemmer. DÅRLIG ARBEIDSMILJØ: Baksnakking er langt vanligere enn man skulle tro på arbeidsplassen.
Les om de typiske symptomene på at det skjer. Foto: Shutterstock / NTBPer Henrik Stenstrøm står på scenen og ser utover havet av utstrakte armer som erkjenner skyld. Dette er bare ett av hans nærmere 150 årlige foredrag. Svarprosenten på spørsmålet er alltid den samme - tilnærmet hundre.
- Alle driver med det, selv om vi vet at vi ikke skal holde på med det fordi det ødelegger arbeidsmiljøet, sier Stenstrøm til Dagbladet. I tillegg til sitt virke som foredragsholder og rådgiver innen kommunikasjon og ledelse, er han nå aktuell med boka «10-dagers kuren mot baksnakking på jobben». Der legger han opp til at baksnakking er en sykdom på arbeidsplassen som krever behandling.
På lik linje med andre diagnoser man leser om, forklarer han blant annet årsak, symptomer, diagnose, behandling, prognose og mulige komplikasjoner. - Det er å ikke ta det med den det gjelder. Å si ting vi ikke hadde turt hvis vedkommende var tilstede. En annen form for baksnakking kan for eksempel være å blande seg borti ting man ikke har noe med, forklarer han.
Som å spekulere i hvorfor noen er sykmeldt, preike dritt om lederen, le av den nyansatte som stiller så mange spørsmål. - Det hender også at vi forteller sommervikaren om de ulike karakterene på jobb. Kanskje legger vi på litt ekstra for moro skyld? Unngå det.
La nye ansatte få bli kjent med folk på egen hånd, råder Stenstrøm. De tydeligste tegnene på at du selv er offer for baksnakking kan ifølge forfatteren være at du får høre at noen vet noe om deg som du har sagt i fortrolighet til en kollega. At du kommer inn i et rom og det enten blir stille, eller kollegaene dine desperat forsøker å snu samtalen over på noe annet.
Samtalene handler ofte mer om personer enn om saken som diskuteres. Kritikken blir relasjonell: «Han er alltid sånn» eller «Hun mener alltid det», framfor å handle om det konkrete innholdet. Nye ansatte får ofte høre hvem de bør «passe seg for». Kallenavn, fleiping og kommentarer som «Norgesmester i å komme for sent» kan framstå uskyldige, men likevel ramme den det gjelder.
I boka har Stenstrøm samlet en rekke små øvelser som skal gjøre ansatte mer bevisst på egne vaner. - Mange er opptatt av hva andre gjør, men vi må begynne med oss selv. Når er det jeg egentlig lufter frustrasjon? Og når er det jeg baksnakker?
- Hvis noen kommer til deg og klager på en kollega, kan du spørre: Hva ønsker du egentlig å oppnå med dette? Er målet bare å få ut frustrasjonen, eller ønsker du at noe faktisk skal endre seg? - Det er veldig lett å bli dratt inn. Hvis du ikke blir med på praten, kan du nesten framstå som litt moralistisk eller bedrevitende.
Derfor handler mye av kuren om å etablere et språk som gjør det lettere å ta ting med den det gjelder, uten å bli arbeidsplassens moralpoliti. - Du kan for eksempel si: «Jeg skjønner at du er frustrert, men hvis vi skal gjøre noe med dette, må vi ta det opp med personen det gjelder. Jeg kan gjerne hjelpe deg med det. »Den siste delen av kuren handler om fellesskapet på arbeidsplassen.
- Da må man snakke om hvilke regler som skal gjelde for praten på jobben. Hva er greit, og hva er ikke greit? - Folk må få lov til å irritere seg, ventilere og være uenige. Vi trenger ikke mindre av det.
Men det må inn i de riktige kanalene. Det er forskjell på å diskutere en sak og å snakke ned mennesker. Ifølge Stenstrøm handler det om at baksnakking dekker flere menneskelige behov samtidig. - Når noen deler informasjon med deg som andre ikke kjenner til, føler du deg litt spesiell.
Du får bekreftet ditt eget bilde av situasjonen, og du får tilgang til kunnskap som ikke alle andre har. - Informasjon er makt. Hvis noen kommer bort og sier «du bør passe deg for ham» eller «jeg har hørt at ... », får du plutselig en posisjon som- Det fungerer ofte som et lim på arbeidsplassen.
Det skaper bånd mellom mennesker. Det kan føles tillitsvekkende, spennende og inkluderende. - Hadde det bare vært negativt, ville vi sluttet med det for lenge siden. Utfordringen er at det også gir oss noe.professor emeritus Robert H. Salomon.
Han har i mange år jobbet med arbeidsmiljø og konflikthåndtering, og mener baksnakking er langt vanligere enn mange liker å tro. - Vi vurderer og karakteriserer andre mennesker hele tiden. Det er en helt naturlig del av menneskelig samspill, sier han. - Noen synes det krydrer hverdagen litt.
Andre er mer tilbakeholdne. Derfor må vi nok akseptere at en viss grad av baksnakking alltid vil finnes, både i arbeidslivet og ellers i samfunnet. - Det blir først problematisk når baksnakkingen består av halvsannheter, løgner eller grove karakteristikker av kolleger. Da kan det bli et arbeidsmiljøproblem og i verste fall føre til konflikter.
- I nær sagt alle konfliktsaker jeg kjenner til, har baksnakking vært en del av grunnlaget for konflikten eller selve gnisten som tente den. - I milde tilfeller kan det være nok at de involverte snakker sammen og tar opp problemet direkte. Hvis det ikke hjelper, bør ledelsen og HR involveres.med konflikthåndtering opplevde han ofte at det var nyttig å få påstandene fram i lyset.
- Vi ba gjerne medarbeiderne forklare hva som faktisk lå bak utsagnene og hvor mye sannhet det var i dem. Slike prosesser kunne være oppklarende og hjelpe partene til å forstå hva de egentlig var uenige om. Et tiltak han mener kan fungere godt, er å lage tydelige kjøreregler for hvordan ansatte skal snakke til og om hverandre. - Medarbeidere, ledelse og HR kan sammen utarbeide en slags «hustavle» eller et sett med spilleregler for samhandling på arbeidsplassen.
- Da blir det også lettere å minne hverandre på dem når praten går over streken. - Uansett hvilke tiltak man setter inn, vil nok baksnakking alltid forekomme. Det er en del av det å være menneske. Målet er derfor ikke å fjerne det fullstendig, men å hindre at det utvikler seg til noe som skader mennesker eller arbeidsmiljøet.
Please follow us on Google to support usNorge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News: Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Haaland føler seg tungt etter VM-avgjørelsenNorges stjerne Erik Braut Haaland føler seg tungt etter at han ble gitt en frispark mot seg selv da England scoret sitt første mål i VM.
Les mer »
Slakter Sveits-stjernen: – Jeg føler ikke med hamArgentina er videre til semifinale i VM. Det etter seier mot et Sveits-lag som spilte store deler av kampen med ti mann på banen.
Les mer »
Halvparten av norske ansatte føler dårlig samvittighet på ferieEn ny undersøkelse fra SD Worx viser at 50 prosent av norske arbeidstakere opplever dårlig samvittighet når de er på ferie. Undersøkelsen indikerer også at 30 prosent har problemer med å slappe av mentalt, og mange bekymrer seg for arbeidsbelastningen de må ta igjen eller konsekvensene for kolleger. Ifølge en leder i helsevesenet kan god planlegging fra ledelse gjøre det lettere å koble av, men ansvaret ligger til syvende og sist hos den enkelte ansatte. Noen yrkesgrupper, som frisører med egen bedrift, har det lettere.
Les mer »
Ruben Alte vender tilbake til Viking: Jeg føler meg som en helt annen fyrEtter en utfordrende periode hos Viking har Ruben Alte funnet tilbake til fotballgleden hos Sandefjord. Nå er han klar for en ny start i Stavanger, med ambisjoner om europeisk fotball og et positivt bidrag til laget.
Les mer »