Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel, sine memoar'larında, koronapandemienin invasjonen av Ukraina'nın engellenmesine olan etkisini sorguluyor. Merkel'in memoar'ları, politik kariyerinden anılarına kadar çeşitli konuları içermektedir.
Det er et av spørsmålene Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel stiller seg i sine rykende ferske memoarer. Memoarene dekker hele Merkels liv, fra oppveksten i Øst-Tyskland til hun gikk av i 2021.
Merkel hadde da vært regjeringssjef i Tyskland i 16 år og hadde opplevd å bli kåret til både «årets person» og «verdens mektigste kvinne». KONFRONTASJON: Tysklands statsminister Angela Merkel og USAs president Donald Trump sammen med andre ledere på G7-møtet i Canada i 2018. Foto: Jesco Denzel / Bundesregierung / AFP / NTB I forkant av utgivelsen er det spesielt Merkels omtale av Donald Trump som har fått oppmerksomhet. I utdrag som avisa Die Zeit har trykket, skriver Merkel blant annet om hvordan hun Men 70 år gamle Merkel er også en av verdenslederne som gjennom årene har hatt mest kontakt med Russlands president Vladimir Putin. I boka kommer det klart fram hvor krevende møtene med den russiske lederen kunne være. Merkels første møte med Putin fant sted allerede i juni 2000. Hun hadde da nettopp overtatt som partileder i konservative CDU og satt i opposisjon. Disse første møtene skriver Merkel at hun ikke husker noe fra. Men et møte 21. januar 2007 husker hun godt. I memoarene skriver Merkel at Putin der markerte seg på en helt ny måte, nemlig ved hjelp av den svarte labradoren Koni. Putin hadde ofte med seg denne hunden når utenlandske gjester var på besøk. «På mitt første offisielle besøk hos ham i januar 2006», forklarer Merkel, «fikk Putin vite at jeg hadde blitt bitt av en hund i Uckermark i begynnelsen av 1995 og hadde vært redd for hunder siden». SAMMEN I SIBIR: Angela Merkels første offisielle besøk hos Vladimir Putin fant sted i Tomsk i Sibir i 2006. Putin respekterte da hennes ønske om ikke å slippe å møte hunden hans. I stedet fikk hun en plysjhund i gave. Foto: Markus Schreiber / AP / NTB Putin hadde ifølge Merkel blitt informert om dette i forkant av besøket og blitt bedt om å ikke ta med seg hunden. «Han hadde respektert dette ønsket i Moskva i 2006, selv om han ikke hadde kunnet spare seg å være vemmelig. Han hadde gitt meg en stor plysjhund i gave, og da han ga meg den, kommenterte han at den ikke bet», skriver hun. «Mens Putin og jeg poserte sittende for fotografene og kamerafolkene, slik at de kunne lage fotografier og bildeutsnitt av oss, forsøkte jeg å ignorere hunden, selv om den beveget seg rundt mer eller mindre rett ved siden av meg», skriver Merkel og fortsetter: ANSPENT: Angela Merkel på hjemmebesøk hos Vladimir Putin ... og hunden hans Koni. Foto: Mikhail Metzel / AP / NTBVente, vente, vente Noen måneder senere var Merkel vertskap for et toppmøte mellom landene i G8. De møttes i Heiligendamm. «Journalistene siklet etter bilder som kunne formidle stemningen blant deltakerne. Derfor hadde vi gitt klarsignal til at ett kamerateam fra hvert av deltakerlandene fikk lov til å filme oss utenfor hørevidde. Kamerafolkene var henrykte over at de fikk filme den livlige samtalen vår», skriver Merkel. «Vi ventet og ventet. Er det noe jeg ikke tåler, så er det mangel på punktlighet. Hvorfor gjorde han det? Hva var det han ville bevise? Eller var han virkelig forhindret? Utad småpratet jeg avslappet med de andre, men inni meg kokte det.» TOPPMØTE: Angela Merkel og Vladimir Putin sammen med de andre lederne i G8-landene i Heiligendamm i 2007. Foto: Michael Probst / AP / NTB Til slutt dukket Putin opp, ifølge Merkel sikkert førtifem minutter for sent. Hun spurte ham hva som hadde skjedd. Da sa Putin at det var hennes skyld, eller rettere sagt den kassen med Radeberger-øl som han hadde fått sendt opp på rommet. «Han kjente til dette ølmerket fra tiden som KGB-offiser i Dresden i 1980-årene. Vi hadde oppfylt dette ønsket for ham. Nå hadde han naturligvis ikke noe annet valg enn å drikke det, sa han med et flir.» «Sannsynligvis var det den største lykke for ham, at også den amerikanske presidenten hadde måttet vente på ham.» I boka forteller Merkel detaljert om en rekke møter med Putin, deriblant mange forhandlingsmøter med ham og andre ledere om Ukraina. Hun beskriver Putin som «en person som alltid passet på at han aldri ble dårlig behandlet, og alltid var beredt til å slå fra seg». «Man kunne synes at det var barnslig og forkastelig så mye man ville, man kunne riste på hodet av det. Men ingenting av dette fikk Russland til å forsvinne fra kartet.» LANG RELASJON: Angela Merkel og Vladimir Putin i Berlin i 2020, 20 år etter at de møttes første gang i samme by. Foto: John MacDougall / AFP / NTB Ifølge Merkel hadde Putin helt siden han ble president i år 2000, satset alt på å gjøre Russland til en internasjonal aktør igjen som ingen kunne se bort ifra, spesielt ikke USA. «Han ville at Russland selv i en multipolar verden etter at den kalde krigen tok slutt, skulle være en uunnværlig pol.»Mot slutten av Merkels tid som forbundskansler ble det vanskeligere å komme i kontakt med den russiske lederen. Merkel forteller hvordan hun og Frankrikes president Emmanuel Macron i mars 2021 hadde en videosamtale med ham. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ønsket da et direkte møte med Putin. Men det var det ingen sjanse for. «Putin unngikk kontakt rett og slett fordi han var bekymret for en koronavirusinfeksjon. Alle som ønsket å snakke med ham, måtte ha vært i karantene på forhånd. Det var uaktuelt for oss.»FARVEL: Angela Merkels siste besøk hos Vladimir Putin i Kreml i 2021. Foto: Evgeny Odinokov / Sputik / AFP / NTB «Og det skyldtes ikke stemningen. Vi møttes først til et arbeidsmøte i Kremls grønne salong. Etterpå satt vi sammen i en større krets og spiste lunsj i andre etasje i Katarina-hallen. Som alltid var alt perfekt, men jeg hadde en følelse av at president Putin allerede var opptatt av den neste tyske regjeringen og ikke var særlig villig til å gå i dybden med meg på de aktuelle spørsmålene», skriver Merkel. «Trådene i dialogen røk» I boka argumenterer Merkel for at historiens gang kunne ha blitt annerledes hvis det hadde vært lettere å møtes fysisk. Siden tankeverdenene var så forskjellige, var den direkte meningsutvekslingen ifølge henne uunnværlig, særlig når man snakket med politikere fra ikke-demokratiske land. UTKOMMER TIRSDAG: Angela Merkels memoarer har fått tittelen «Frihet». Den norske oversettelsen utgis av Gyldendal Foto: Johan Falnes / TV 2 I boka bruker Merkel G20-toppmøtet i Roma i slutten av oktober 2021 som eksempel. Der deltok verken Putin eller Kinas president Xi Jinping fysisk. Dermed var de øvrige verdenslederne avskåret for å snakke uformelt med dem. «Der det ikke var møter, ble vi fremmedgjort, og nye kompromisser ble ikke inngått.»
Angela Merkel Memoar Koronapandemi Ukraina Putin Trump
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Eide kritiserer USA for landmine-sending til UkrainaBarth Eide har kritisert USA's beslutning om å sende landminer til Ukraina. Norge har en lang historie med å motstå landminer og var initiativtaker til det internasjonale forbudet mot landminer, Minekonvensjonen, som ble forhandlet frem i Oslo i 1997. Spørsmålet nå er om det er riktig tidspunkt å kritisere USA, samt hva som er best for Ukraina i sin kamp for frihet.
Les mer »
Norge kritiserer USA for landmineleveranser til UkrainaBarth Eide, utenriksministeren, har kritisert USA for å sende landminer til Ukraina. Norge har en sterk tradisjon for å motarbeide landminer og var med på å forhandle Minekonvensjonen i Oslo i 1997. Spørsmålet nå er om det er riktig tidspunkt å kritisere USA, samtidig som Ukraina trenger støtte i sin kamp for frihet.
Les mer »
Norge kritiserer USA for landmine-sending til UkrainaBarth Eide, Norges utenriksminister, har kritisert USA's beslutning om å sende landminer til Ukraina. Norge har en lang historie med å motsette seg landminer og var med på å forhandle Minekonvensjonen i Oslo i 1997. Spørsmålet nå er om det er riktig tidspunkt å kritisere USA, og hvordan Norge skal navigere mellom Ukrainas behov og forholdet til sin viktigste allierte.
Les mer »
Fylkeslag ber Ap bla opp 90 milliarder kroner til Ukraina– Vi har de økonomiske musklene, sier initiativtaker Dag Mossige.
Les mer »
Det sirkulerer en oppfatning blant ukrainere om at Vesten ganske enkelt «forråder» UkrainaLes kronikken.
Les mer »
Ukraina: Russiske angrep rammet energiinfrastruktur i Ukraina - Teknisk UkebladNyhetsstudio
Les mer »