Et debattinnlegg som argumenterer for å prioritere forebyggende tiltak for barn framfor kostbare institusjonsplasser og behandling. Forfatteren sammenligner barn med oljefondet og etterlyser større satsing på helsestasjoner, skolehelsetjeneste og barnehager.
Det er barna våre som er fremtidens olje. Da må vi forvalte denne ressursen minst like godt som oljefondet. Likevel bruker vi nesten alle ressursene på kostbar behandling og tiltak sent i forløpene, og veldig lite på å hindre at barn faller ut tidlig.
Et barn i barnevernsinstitusjon kan koste fellesskapet over 10 millioner kroner per år. For samme beløp kan en kommune på 15.000 innbyggere ansette opptil 20 ekstra voksne i barnehagene. Dette er et regnestykke som viser hvor skjev prioriteringen er. Når psykiske lidelser står for en stor del av sykdomsbyrden blant barn og unge, kan vi ikke møte utfordringen først når barnet sitter på venterommet i BUP, får langvarig skolefravær eller må flyttes til institusjon.
Grunnlaget for god psykisk helse legges i familien, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Derfor må hovedinnsatsen også ligge utenfor helsevesenet. En nylig rapport om tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser er en kraftig advarsel. Den viser at tjenestene varierer mye mellom kommunene, og at det i for stor grad legges ansvar på helsesykepleiere som verken har mandat eller kapasitet til å behandle psykiske lidelser.
Når hjelpen kommer sent, fragmentert og ulikt fordelt, er det ikke bare dårlig helsepolitikk. Det er dårlig samfunnsøkonomi. Og det er dårlig forvaltning av fremtidens olje - barna våre. Vi vet mye om hva som virker i riktig retning.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten er universelle lavterskeltilbud med svært høy oppslutning. De møter nesten alle barn og familier, og er derfor i en unik posisjon til å fremme psykisk helse, oppdage vansker tidlig og bidra før problemer vokser seg store. Vi trenger derfor sterke universelle ordninger - flere helsesykepleiere på skolen, en styrket helsestasjon, nok voksne i barnehage og skole, og mer støtte til familier. Prinsippet om å nå hele befolkningen er fortsatt gjeldende.
Selv om risikoen er lav for den enkelte i en stor gruppe, vil det totale antallet tilfeller med sykdom ofte komme nettopp derfra. Dette er ikke bare et regnestykke. Det er et valg om hvilket samfunn vi ønsker for våre barn. Skal vi fortsette å bruke millioner på å kjøpe døgnplasser i barnevernsinstitusjon og behandling i BUP når krisen er et faktum, uten å samtidig investere tilsvarende millionbeløp i forebyggende tiltak som kan bidra til en tryggere oppvekst for alle?
Og kanskje samtidig redde ett eller flere barn fra en ødelagt oppvekst? Det betyr ikke at vi skal nedprioritere dem som strever mest. Men vi gjør en alvorlig politisk feil dersom vi setter universelle og målrettede tiltak opp mot hverandre. Vi trenger begge deler.
Universelle ordninger bygger robusthet, tillit og tilhørighet i hele befolkningen. Målrettede tiltak sørger for at de mest sårbare ikke blir stående alene. God politikk for barn og familier må derfor være både bred og presis. Min bønn til storting og regjering: Ikke bygg framtidens helsetjeneste som om den starter i sykehus eller poliklinikk.
Den starter i svangerskapsomsorgen, på helsestasjonen, i barnehagen, i klasserommet og i nærmiljøet. Vi må flytte tyngdepunktet fra reparasjon til forebygging. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å satse mer på barn. Spørsmålet er hvor lenge vi har råd til å la være
Please follow us on Google to support us Forebygging Barnevern Psykisk Helse Samfunnsøkonomi Oppvekst
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Sivilombudet: Barn ulovlig isolert i fengselDet viser en ny rapport etter alvorlige funn i Bergen.
Les mer »
Får folk til å lure: – Hva gjør han?Ny forskning viser at jobben med å få barn til å like grønnsaker, starter allerede før barnet er født.
Les mer »
Her må det ryddes oppÅ plassere barn på glattcelle må være absolutt siste utvei.
Les mer »
Indre kompass og gradering av sykmelding i norsk sykefraværEn debattinnlegg om sykefravær i Norge, med fokus på indre kompass, fastlege råd og graderte sykmeldinger. Forfatteren dementerer påstander og diskuterer forskjeller mellom norsk, svensk og dansk modell, samt stillingsvernets rolle.
Les mer »