– Dette smottholet må tettast, skriv BT på leiarplass.
at kven som helst kan søke innsyn i alle dokument i norsk offentleg forvaltning. Slik er det fordi offentlege verksemder skal vere opne og gjennomsiktige.
I Tajik-saka søkte fleire medium innsyn i korrespondansen mellom henne og Aftenposten. Denne låg til grunn for at ho kalla arbeidet deiraSlike avslag kjem ofte, og med ulike grunngjevingar. Søkaren har då rett til å klage og få ei ny vurdering.kjem frå eit departement må ein halde tunga beint i munnen. Det er nemleg her ein risikerer å gå i fella.
Viss ein klager på avslaget til departementet, blir klaga sendt rett til næraste overordna forvaltningsorgan, nemleg Kongen i statsråd. Men der blir iAvgjersla hos Kongen i statsråd er ikkje mogeleg å klage på, og skaper presedens. Har nokon først gjort dette, strandar altså sjansen til å få ei ekte, ny vurdering, for alle.
Klaga må difor i staden sendast til Sivilombodet. Dette er kunnskap dei fleste redaksjonar har, men sjølv der skjer det feil. I Tajik-saka gjekk Dagbladet i baret, og heldt på å øydelegge alle andre mediums sjanse til å få innsyn. I siste sekundInnsynsretten er ein grunnstein for tilliten i det norske samfunnet. Det er det mest grunnleggjande verktøyet for norsk presse som skal halde styresmaktene ansvarlege. Nokre gonger finst det grunnar til å halde informasjon tilbake, men her får ein ikkje ei reell ny vurdering. I staden øydelegg formalitetar.