Cathrine Moestue skulle studere i Sverige. Der møtte hun læreren og sektlederen som skulle lede henne inn i et kidnappings- og voldtektsmareritt.
Hvert knirk er som et skudd i stillheten.Cathrine stanser et øyeblikk. Trekker pusten. Kaster et raskt blikk over skulderen.Bare noen trappetrinn står mellom henne og fullstendig frihet.Hvordan endte den ressurssterke vestkantjenta fra Holmenkollåsen her?
Håpefulle, kreative og søkende Cathrine er bare 19 år da hun kjører en grønn Ford Taunus med gule terninger og Bob Marley på anlegget over grensen til Sverige.Hun er ennå uvitende om at én mann snart skal gjøre at hun mister seg selv fullstendig. 40 år senere forteller Cathrine sin sjokkerende historie – som endte i store medieoppslag om norske jenter i en polygam sekt, frihetsberøvelse og brutale overgrep.
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
«Det var som et Jesus-øyeblikk»Cathrine Moestue skulle studere i Sverige. Der møtte hun læreren og sektlederen som skulle lede henne inn i et kidnappings- og voldtektsmareritt.
Les mer »
«Det var som et Jesus-øyeblikk»Cathrine Moestue skulle studere i Sverige. Der møtte hun læreren og sektlederen som skulle lede henne inn i et kidnappings- og voldtektsmareritt.
Les mer »
«Det var som et Jesus-øyeblikk»Cathrine Moestue skulle studere i Sverige. Der møtte hun læreren og sektlederen som skulle lede henne inn i et kidnappings- og voldtektsmareritt.
Les mer »
«Det var som et Jesus-øyeblikk»Cathrine Moestue skulle studere i Sverige. Der møtte hun læreren og sektlederen som skulle lede henne inn i et kidnappings- og voldtektsmareritt.
Les mer »
«Det var som et Jesus-øyeblikk»Cathrine Moestue skulle studere i Sverige. Der møtte hun læreren og sektlederen som skulle lede henne inn i et kidnappings- og voldtektsmareritt.
Les mer »
«Det var som et Jesus-øyeblikk»Cathrine Moestue skulle studere i Sverige. Der møtte hun læreren og sektlederen som skulle lede henne inn i et kidnappings- og voldtektsmareritt.
Les mer »