Denne kronikken undersøker de skjulte miljøkonsekvensene av digitalisering, med særlig vekt på strømforbruket, CO2-utslippet, vannforbruket og avfallet forårsaket av kunstig intelligens (AI) og datasentre.
Ifølge IAE blir det allerede i 2026 en dobling til omtrent 4 %, eller ca. 8 ganger Norges totale strømforbruk. Doblingen skyldes i hovedsak KI, og særlig generativ KI.Elin Hauge, styreproff og foredragsholder, Signe-Marie Hernes Bjerke, leder for konferansen «Wake me up! IT for en bærekraftig fremtid» og Ørjan Stenseng, salgssjefDette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er lett å tro at digitale teknologier per definisjon er bærekraftige, vi ser jo ikke dataene som flyr trådløst rundt. I mange sammenhenger framheves digitalisering som løsninger på bærekraftutfordringer. Realiteten er dessverre langt mer kompleks. Digitaliseringen har i virkeligheten store miljøkonsekvenser som går fullstendig under radaren. Situasjonen er så alvorlig at det er vanskelig å forstå at det ikke får større oppmerksomhet. I denne kronikken vil vi se på fotavtrykket til digitale teknologier fordelt på fem områder: Strøm, CO2Alle digitale applikasjoner krever strøm, men generativ AI har økt strømbehovet brutalt.
Elektronikk og utstyr som kreves for digitalisering og det grønne skiftet er avhengig av sjeldne metaller, som framskaffes gjennom miljøskadelig gruvedrift. Siddharta Kara sinbok: “Cobalt Red: How the Blood of Congo Powers Our Lives.» er sjokkerende lesing om hva som skjer i Kongo, der utvinning av kobolt medfører miljøødeleggelser, barnearbeid, dårlig arbeidsforhold, korrupsjon og væpnede konflikter.
Vi mener ikke at all digitalisering skal stoppe, men det er på høy tid at vi begynner å se på digitaliseringen i et langt mer nyansert lys, og tar inn over oss at digitale teknologier har betydelige miljømessige fotavtrykk.
DIGITALISERING MILJØFORHOLD AI KUNSTIG INTELLIGENS DATASENTRE STRØMFORBRUK CO2-Utslipp VANNFORBRUK AVFALL
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Digitaliseringen i politiet møter motstandNorsk politi er i liten grad algoritmestyrt, men digitaliseringen har endret arbeidsprosessen. Forskerteam fant at den tradisjonelle politikulturen krasjer med ledelses- og etterretningskulturen når politiet digitaliseres. Politibetjenter som jobber med forebygging, er ofte uenige med lederne sine om hvilke data det er nyttig å registrere.
Les mer »
Frykt for å bli hengende bak kan føre til tap av kontroll over digitaliseringenSimulaMet-forskerne Jo Erskine Hannay og Michael Riegler advarer om at kunstig intelligens kan forlede beslutningstakere til å ta uinformerte vurderinger. De mener at det er ujevn bevissthet og oppfatninger blant teknologer og ledelse i offentlig sektor om KI, og at det haster å hoppe på første vogn med implementering av KI i offentlig sektor på en ansvarlig måte.
Les mer »
Frykt for å bli hengende etter i teknologi kan føre til tap av kontroll over digitaliseringenSimulaMet-forskerne Jo Erskine Hannay og Michael Riegler advarer om at kunstig intelligens kan forlede beslutningstakere til å ta uinformerte vurderinger. De mener det er viktig å ha god kunnskap om teknologi for å navigere i det sosioteknologiske landskapet.
Les mer »
Frykten for å bli hengende kan føre til tap av kontroll over digitaliseringenSimulaMet-forskerne Jo Erskine Hannay og Michael Riegler advarer om at kunstig intelligens kan forlede beslutningstakere til å ta uinformerte vurderinger. De mener det er viktig å ha høy bevissthet og kunnskap for å navigere i det sosioteknologiske landskapet som oppstår.
Les mer »
Digitalisering med store miljøavtrykkDigitaliseringen har i virkeligheten store miljøkonsekvenser som går fullstendig under radaren.
Les mer »
Digitalisering med store miljøavtrykkDigitaliseringen har i virkeligheten store miljøkonsekvenser som går fullstendig under radaren.
Les mer »