De som får regningen betraktes som melkekuer som forventes å betale – uten å syte om de synes det blir for mye.
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.Jeg kan ikke dy meg for å ta til motmæle mot ditt innlegg 20/7 i Nettavisen, der du tar et oppgjør med skatteflyktningene.
Og tro meg; det er ikke gratis å bli rik – for å si det litt flåsete. Det er svært mye mer enn en ordinær åttetimers dagsjobb som skal til. Frem til yrkesmessig alder kostet milliardærene staten antakelig verken mer eller mindre enn alle oss andre. Men deretter har de betalt svært mye mer i skatt enn enhver gjennomsnittsnordmann. Staten har for lengst fått tilbake sin investering.Dessuten beholder de som regel det aller meste av formuene sine i bedriftene. Det kommer også samfunnet til gode.
Så jeg er fristet til å spørre deg: Hva med deg selv? Har staten fått tilbake sin investering i deg? Hvilken berettigelse har du og de andre i landet som klager over de rike til å protestere over disse som bidrar til å betale regningene for dere? Resultatet av det blir helt feil å sammenligne med det en vanlig arbeidstaker sitter igjen med etter skatt. De må først ta ut penger som lønn eller utbytte, og da blir skatten atskillig høyere. Ser man på total beskatning kan den fort bli 60–70 prosent av de skapte verdiene om man forutsetter at overskuddet tas ut som utbytte. Bare de to siste årene har kapitalbeskatningen blitt omtrent doblet.