DEBATT: Mens norske virksomheter roper etter teknologikompetanse, stenger de samtidig dørene for mange nyutdannede. Kravet om «3-5 års erfaring» blir en barriere som gjør at vi mister både talenter og digitaliseringskraft.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne. Norge har et ambisiøst mål: Vi skal bli verdens mest digitaliserte land.
Dette krever ikke bare investeringer i teknologi og IT-løsninger. Vi må ha folk. Teknologene. De må bygges før de kan lede an. Både offentlig sektor og privat næringsliv etterspør i stor grad seniorkompetanse. Det er forståelig, men det er også et problem. Risikerer vi å havne i en situasjon om noen år hvor kompetansebehovet er umettelig mens nyutdannede ikke får jobb?Vi har for få teknologer, og det tar for lang tid å bygge flere raskt nok. NHOs kompetansebarometer viser at IT-kompetanse er blant det næringslivet etterspør mest – og har størst utfordringer med å få tak i. Samtidig ser vi at søknadstallene til datautdanningene i Norge går ned. UiS hadde mellom 30 prosent og 40 prosent færre søkere innen dette fagfeltet i 2025 enn året før. Det er nok en del unge som lar være å velge realfag fordi de er usikre på om de får brukt kompetansen sin etter endt utdanning. I tillegg kan det være at en del også frykter at AI vil ta over mange av dagens jobber og arbeidsoppgaver. Hvis færre søker teknologiutdanninger og nyutdannede ikke får bygd erfaring, så vil det være en risiko for et stort kompetansegap. Dette vil være svært alvorlig for virksomhetene og nasjonen Norge i en tid hvor teknologer er blant våre viktigste omstillingsressurser.Mesteparten av digitaliseringsarbeidet i Norge skjer i samarbeid mellom virksomheter og IT- og konsulentselskaper. Likevel ser vi nå en politisk og økonomisk trend mot konsulentbruk. Vi forstår behovet for kostnadskontroll, men det er noe helt annet enn å sette politisk retning for en hel bransje av digitale muliggjørere. Problemet er ikke hvor mange konsulenter som brukes – men hvordan de brukes. Riktig bruk av konsulenter betyr å sette sammen tverrfaglige team med rett kapasitet, erfaring og ansvar for fremdrift og leveranse. Det gir lavere risiko, høyere kvalitet og bedre ressursutnyttelse – på tvers av virksomheter, sektorer og landegrenser. IT- og konsulentselskapene rekrutterer og utvikler unge teknologer. De får opplæring i metode, jobber på tvers av privat og offentlig sektor og bringer med seg erfaring og perspektiver som næringslivet ofte mangler. Når disse får bidra ute hos kundene – i blandede team – bygger de kompetanse og leverer samtidig verdi. Det gir resultater både på kort og lang sikt.Digital omstilling skjer ikke av seg selv. Teknologiskift skjer raskere enn før. Kunstig intelligens er bare ett eksempel. Vi trenger folk som kan lære, tilpasse seg og bidra over tid. Hvis alle venter på at «de rette folkene» skal dukke opp, vil vi stå tomhendte. Skal vi lykkes med digitaliseringen, må vi bruke hele laget – både erfarne og ferske, både egne ansatte og konsulenter. Det er ikke veldedighet eller feil. Det er nødvendig.Næringslivet i regionen må gi flere unge teknologer muligheten til å bidra, selv om de er ferske i arbeidslivet. Verdsett leverandørene som utvikler juniorer og lærlinger. I tillegg må det offentlige stille krav til kompetanseoverføring og inkludering av juniorer i sine utviklingsprosjekter. Det gir ikke bare bedre leveranser, men vi investerer i talentene våre. Det er sånn vi bygger erfaring. Det er sånn vi bygger fremtiden for regionen.
Please follow us on Google to support us It Næringsliv Digitalisering Konsulentbruk
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Bygget til over 13 milliarder gir mindre plass for de ansatte. Jeg burde protestert.Vi må få en debatt om forholdet mellom bevaring og nybygging.
Les mer »
Debatt om Bovaer i norsk melkeproduksjonRegjeringens innføring av Bovaer i norsk melkekudrift fra 2027 skaper debatt. Tilhengerne fremhever redusert metanutslipp, mens kritikere uttrykker bekymring for dyrevelferd og helse. Statsråd Trygve Slagsvold Vedum antyder koordinerte protester i sosiale medier.
Les mer »
AMD til værs på Wall StreetAdvanced Micro Devices stiger på uttalelser av ledelsen, mens Dow-indeksen klatrer videre etter ny sluttrekord.
Les mer »
Risiko for Oljefondet og skattekutt-debattDen internasjonale domstolen åpner for søksmål mot Norge for olje- og gassproduksjon, noe som kan sette Oljefondet i spill. Samtidig oppfordrer sjeføkonom venstresiden til å kutte mer i skattene for å vinne arbeiderklassens støtte.
Les mer »
Debatt om Nasjonalmuseets utstilling: Ytringsfrihet og kuratoriske valgIna Blom skriver om debatten rundt Nasjonalmuseets utstilling av Noa Eshkols israelske sørgearbeid. Hun argumenterer for at det er legitimt å oppfordre museet til å endre mening og peker på spørsmål om ytringsfrihet, kuratoriske valg og museets rolle i politiske spørsmål.
Les mer »
Kan KrF foreina kampen for dei ufødde barna med kampen for dei fødde i Gaza?DEBATT: Kanskje me skal snakka meir om verdien til barn som nettopp er fødde?
Les mer »