Selv om det aldri er blitt plusset på så mye penger på så kort tid, er to ting sikkert: Det blir ingen jubel. Og det blir dyrere.
Universitetsansatte krever krisepakke: «Dugnaden i høyere utdanning er over. Vi må sikre god nok undervisning og at de ansatte ikke sliter seg ut», uttalte professor Malcolm Langfjord tilOm noen var i tvil.
Det er krise nok til alle. Kravene om mer penger fra det hardt prøvede oljefondet, kommer fra alle himmelretninger. I krisetider skal det brukes penger. Nå kan vi saktens angre på at vi ikke var litt flinkere til å spare i de mange gode årene vi har lagt bak oss. Det er sikkert krevende tider for mange, til og med for professorer på universitetet, men vi får tro at ansatte i trygge, offentlige arbeidsplasser kommer et stykke ned på lista over de mest akutte kriser.Det betyr ikke at offentlig sektor ikke blir tilgodesett når landets ferske finansminister Jan Tore Sanner tirsdag legger fram revidert budsjett. Det blir garantert mer til helsevesenet, til kollektivtrafikken og Nav. Det er allerede varslet flere studieplasser, mer til digital satsing i skolen, til sårbare barn og til økt bostøtte gjennom Husbanken. Regjeringen har allerede brukt 140 milliarder kroner på økonomiske tiltak og 100 milliarder på lånegarantier til bedrifter som sliter. For å nevne noe. Det eneste vi vet sikkert er at dette blir dyrt. Det blir ikke enklere av at regjeringen ikke har flertall i Stortinget, selv om det motsatte slett ikke var noen garanti for forsiktig pengebruk.Det er ingen dristig spådom at noen av de hardeste debattene vil handle om kommuneøkonomi. Samtlige kommuner opplever økte utgifter, sviktende skatteinntekter og manglende brukerbetaling som følge av viruset. I Oslo har byrådsleder Raymond Johansen krevd en milliard ekstra. Han argumenterer med at Oslo som episenter har størst behov. Men i Trondheim, et stykke unna episenteret, har de estimert en coronaregning på 623 millioner kroner. Selv fylkeskommunene taper penger. De har kjørt tomme busser, båter og T-baner, og må belage seg på at de må være halvfulle i uoverskuelig fremtid. Tannlegenes kunder har uteblitt, museer har holdt stengt. Selv om alvoret er ulikt, så er det nesten ingen bransjer som ikke er berørt. Sannsynligvis blir det uenighet mellom regjeringen og de rødgrønne kommunene om prioriteringer og hvem som skal ta regningen. Noen ting er til å kjenne igjen, også etter coronaen. Mest alvorlig er det naturlig nok for næringslivet. Noen bransjer vil være sterkt preget av oljepris og aktiviteten på de internasjonale markedene. Andre vil være berørt av smittevernstiltak og endret atferd som følge av coronaviruset.Den store pakken med tiltak som skal få hjulene i gang er ventet først om noen uker. Og i takt med at samfunnet åpnes opp, vil også hjelpetiltakene gradvis fases ut. Dilemmaene står i kø. Det som tradisjonelt har vært motkonjunkturpolitikk går ikke nødvendigvis hånd i hanske med smittevern. For full aktivitet er det stikk motsatte av hva vi har vært rådet til de siste månedene. Det er ikke rart om mange er usikre. Skal vi reise? Skal vi ikke? Skal vi ut og bruke penger? Eller skal vi holde oss hjemme? Mange kvier seg for å bruke penger selv om de ikke har fått dårligere råd. Det er lett å forstå at regjeringen sliter med å gi klare råd, men for næringslivet er dette en katastrofe. Ikke minst gjelder det de som har til jobb å skape gode møteplasser for oss. Som for eksempel restaurantene, som nå åpner opp. Men alt er slett ikke som før. Det skal være avstand mellom bordene. Det kan ikke selges alkohol der det ikke er matservering, litt som under tidligere tiders mer puritanske skjenkeregimer. Å henge i baren er forbudt, og alt må være stengt innen midnatt. Denne Askepott-tilværelsen er kjip nok for oss kunder, men man kan jo bare tenke seg hvor krevende det er for en bransje der marginene allerede er små. Noen spørsmål er også store og dyptgripende. Hvordan sikre at statlige penger ikke fortrenger privat kapital? Hvor langt skal man gå for å bevare arbeidsplasser? Og er dette tiden for å omstille arbeidsplasser som ikke er grønne og bærekraftige? Noe som bør bekymre politikerne, er et økende skille mellom det offentlige og private. Der mange bare har måttet endre rutinene sine eller har hatt lite å gjøre på hjemmekontoret når virksomhet reduseres, har andre sett livsverket gå i grus. Allerede nå opplever rekrutteringsbyråer å få langt sterkere søkere til stillinger i det offentlige. Det er lett å forstå, men vi må ikke tape av syne at det er sunne og lønnsomme bedrifter som igjen skal være det vi lever av.
Please follow us on Google to support us Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Balladen om Abid og KnutEt slag under beltestedet eller et nødvendig varsel? En vond personkonflikt i Kulturdepartementet kan kaste skygger over Venstres lederdebatt.
Les mer »
Test Xpeng G3: Slik var den første kjøreturen i et helt nytt bilmerkeVi var de aller første til å prøvekjøre den nye elbilen fra Kina, Xpeng G3. En spennende bilmodell, sier Broom-Benny om nykommeren i kompakt-SUV-klassen.
Les mer »
Lørenskogsaken: Politiet mener fortsatt at boligen er åsted for et drapPolitiet står fast på teorien om at boligen i Sloraveien på Lørenskog er åsted for et drap. De sier de fortsatt gjør alt de kan for å finne antatt drepte Anne-Elisabeth Hagen.
Les mer »
Per Helge har fått hytta og bilen rasert av samme mann i over et halvt år. Politiet kan ikke gjøre noeBERGEN (TV 2) Per Helge har video av at mannen knuser bilruten hans. Mannen har fått besøksforbud av politiet, og bryter det. Politiet sier de ikke kan gjøre noe mer, mens regjeringen har sittet på en løsning i snart et år.
Les mer »
2019 ble et toppår for «Funkygine»Selskapet til Jørgine «Funkygine» Vasstrand (30) gjorde det godt i fjor, men hun innser allerede nå at 2020 på langt nær blir like lukrativt på grunn av coronakrisen.
Les mer »