Europas tørkeperioder utfordrer ambisjonene om ren energi, med betydelige sosiale og miljømessige kostnader.
Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.
Når tørken rammer, fungerer ikke vannkraft og andre fornybare energikilder så godt som de ellers kunne gjort. Som følge av dette må landene starte opp flere fossile kraftverk og importere energi for å holde lysene på.som følger 25 europeiske land fra 2017 til 2023. Den viser en problematisk virkelighet: – Europa risikerer en ond sirkel der forhold som forverres av karbonutslipp, tvinger landene til å slippe ut enda mer karbon, sier Francesco Cherubini.
Han er hovedforfatter av studien og leder for NTNUs program for industriell økologi. I dette tilfellet fant forskerne at kraftproduksjonen i EU fra fossile brensler økte med 180 terawattimer i løpet av sjuårsperioden. Det tilsvarer 7 prosent av EUs totale kraftproduksjon i 2022, ifølgeDermed, etter hvert som klimaendringene gjør tørkeperioder hyppigere og mer alvorlige, risikerer Europa en ond sirkel der økte utslipp fører til enda mer tørke – og dermed enda mer utslipp.
Det er snakk om endringer som påvirker lommeboka, sier Francesco Cherubini. Foto: Lars R.Bang/NTNU Fossile kraftverk som ble brukt til å dekke energimangelen i de sju unormalt tørre årene forskerne studerte, førte til ekstra utslipp på 141 millioner tonn CO– Samtidig finnes det et mål om å redusere importen av fossile brensler fra geopolitisk utsatte områder av hensyn til energisikkerhet. Det gir mange fordeler ved økt satsing på fornybar energi i Europa.
– Det er riktig at vi i dag fortsatt er avhengige av fossile brensler for å kompensere for mangel på fornybar energi, men det finnes løsninger som kan hjelpe oss med å bli kvitt denne avhengigheten, sier Cherubini. – Vi er på vei bort fra dette problemet, men vi trenger fortsatt endringer i kraftsystemene og strømnettene våre, sier han. -utslipp i Europa. Forbrenning av fossile brensler slipper også ut luftforurensning som har direkte effekt på folks helse.
– Dette er en effekt av klimaendringene som folk opplever direkte. Den påvirker også lommeboka, gjennom strømpriser og strømforsyning, sier Cherubini. Forskerne så på tre vanlige forurensninger fra fossile brensler: svoveldioksid, nitrogenoksider og svært små partikler som kan pustes inn, kalt PM2,5. Ingen av disse er bra for mennesker eller miljø.
Svoveldioksid fører til sur nedbør. Nitrogenoksider irriterer lungene og bidrar til smog. PM2,5-partikler er så små at de kan gå rett inn i blodbanen når du puster dem inn, noe som kan påvirke hjerte og lunger. Disse partiklene blir populært kalt svevestøv.
I dette tilfellet utgjorde PM2,5-utslipp omtrent 4 prosent av den totale mengden luftforurensning. Likevel fant forskerne at disse partiklene sto for 20 prosent av helseskadene. Nytt fremdriftskonsept for fartøy etterligner hvalfinners bevegelse, kutter forbruket opptil 22 %Ved å kartlegge hvert lands energimiks, kunne forskerne peke ut hvilke land som ble hardest rammet av økt forurensning når fossile brensler måtte dekke strømbehovet. Naturgass var det mest brukte fossile brenselet i slike situasjoner.
Kraftproduksjon fra kull og den enda mer forurensende varianten lignitt, også kalt brunkull, utgjorde bare en femtedel av naturgass. Men forurensningen fra kull- og lignittkraftverk var langt høyere: 10 ganger høyere for PM2,5 og 130 ganger høyere for svoveldioksid enn fra naturgass. Når det gjaldt PM2,5-utslipp, toppet Bulgaria, Spania og Italia listen. Det skyldes at de ligger i et område der utslipp fra lignittkraftverk i Øst-Europa og kullkraftverk i Vest-Europa møtes.
Frankrike var motsatt: Der førte tørke faktisk til lavere bruk av kull av flere grunner. Det ga negative PM2,5-utslipp i tørkeperioder. De samlede sosiale og miljømessige kostnadene av denne økte bruken av fossile kraftverk ble anslått til 26 milliarder dollar, drøyt 250 milliarder kroner.
Det kan virke paradoksalt, men Cherubini mener en av de beste løsningene nå er at land fortsetter å investere i fornybar energi og bygger ut flere kraftforbindelser mellom land.til atmosfæren, sier han, fordi det vil forverre problemet over tid. – Dette vil også redusere luftforurensning. Fornybar energi blir stadig billigere, og er nå billigere enn å investere i fossile kraftverk, sier han. – Målet er å redusere importen av fossile brensler fra slike geopolitisk utsatte områder.
Derfor har veksten i fornybar energi i Europa mange positive sider, sier han. Maurik vannkraftverk i Nederland ble bygget i 1988 ved demningen i Amerongen på Nedre Rhinen, i den sørøstlige delen av landet. Kraftverket ligger i stor grad under bakken. Foto: Hendrik Heuvelrug/Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0Europeiske land har allerede begynt å ta i bruk tiltak som kan redusere etterspørselen når strømtilgangen er knapp.
Ett tiltak er frivillig reduksjon i strømforbruk når etterspørselen er høy. Det betyr at fabrikker, næringsbygg eller smarthus kan redusere strømbruken i korte perioder. For eksempel kan norske elbileiere få små rabatter hvis de lar ladingen styres til tider med lavere belastning på strømnettet. Et annet tiltak er bedre forbindelser mellom land.
Kabler som NordLink og North Sea Link kobler nå Norge til Tyskland og Storbritannia, slik at overskuddsstrøm kan flyttes dit den trengs. Noen løsninger er fortsatt ikke helt klare for full bruk. Økt batterilagring og utvikling av rent hydrogen kan for eksempel lagre overskuddsstrøm når det er mye fornybar energi – og levere den når vannkraften svikter. En varmere klode vil gi flere og mer alvorlige tørkeperioder.
Xianping Hu, som er forsker ved NTNUs program for industriell økologi og hovedforfatter av artikkelen, mener funnene bør være en vekker for Europa. En vekker, sier Xiangping Hu om funnene. Foto: NTNU Global oppvarming kan virke abstrakt, legger Cherubini til. Men når tørke påvirker strømprisene, blir problemet konkret.
– Vi snakker ikke om smeltende isbreer i nord eller flom i tropene. Dette påvirker lommeboka di – gjennom strømregninger og strømforsyning.
United States Latest News, United States Headlines
Similar News:You can also read news stories similar to this one that we have collected from other news sources.
Europas strømnett har et stort tørkeproblemEuropas tørkeperioder utfordrer ambisjonene om ren energi, med betydelige sosiale og miljømessige kostnader.
Read more »
Europas strømnett har et stort tørkeproblemEuropas tørkeperioder utfordrer ambisjonene om ren energi, med betydelige sosiale og miljømessige kostnader.
Read more »
Europas strømnett har et stort tørkeproblemEuropas tørkeperioder utfordrer ambisjonene om ren energi, med betydelige sosiale og miljømessige kostnader.
Read more »
Europas strømnett har et stort tørkeproblemEuropas tørkeperioder utfordrer ambisjonene om ren energi, med betydelige sosiale og miljømessige kostnader.
Read more »