Et forskningsprosjekt ved navn «Morgendagens skoler» har undersøkt hvordan det fysiske miljøet i skolene våre brukes og oppleves, og hvordan dette samsvarer med målene i opplæringsloven. Det viser seg at skolen har endret seg mye, og det krever nye løsninger for undervisningsrom og læringsmiljø.
Forskere mener vi må tenke mer på samspillet mellom arkitektur, pedagogikk og ulike former for læringsarbeid når vi planlegger nye skoler. Et forskningsprosjekt ved navn «Morgendagens skoler» har undersøkt hvordan det fysiske miljøet i skolene våre brukes og oppleves, og hvordan dette samsvarer med målene i opplæringsloven. Prosjektet har tatt i bruk såkalte eksempelskoler i Tromsø, Trondheim, Bergen og Nordre Follo, som anses som gode forbilder for skoleplanlegging.
Målet er å finne løsninger som kan gi bedre skoler for morgendagen. Tidligere studier viser at skolens fysiske miljø påvirker både læring, undervisning og trivsel for lærere og elever. Bygningenes kvaliteter påvirker rett og slett pedagogikken. Skolen har vært i stor endring, og inviterer i dag til mer samhandling og aktivitet enn før. Det fordrer en annen måte å undervise på og dermed andre rom å undervise i. For eksempel krever møblering for elever på seks år noe annet enn for en 15-åring eller en voksen. Mange skoler har møblering som medfører at seksåringene sitter og dingler med beina. Et tradisjonelt møblert klasserom gir ikke rom for å sitte på ulike måter. Noen barn løser oppgaver best liggende på gulvet. En rekke varianter av åpne løsninger, baseløsninger, hjemmeområder og kombinasjonsløsninger med ulike romstørrelser har blitt utprøvd. Men fram til nå har det vært usikkert om og hvordan de ulike planløsningene har ført til at de pedagogiske målene har blitt nådd. Forskerne har gjort en systematisk kartlegging av nyere kunnskap på feltet og undersøkt læringsmiljøet på de utvalgte skolene, blant annet har de spurt elever og lærere om deres opplevelse av det fysiske skolemiljøet. Overgangen til nye, fleksible læringsarealer og forventninger om ny pedagogisk praksis kan imidlertid oppleves som krevende for både elever og lærere. For å lykkes med endringer er det avgjørende å involvere brukerne. De trenger tid til å omstille seg i innovative skolebygg, sier forskningsleder Solvår Wågø i Sintef. Tidligere forskning viser også en klar sammenheng mellom tilfredsstillende dagslysdesign og positive effekter hos skolebarn, som mindre fravær og bedre akademiske ferdigheter. Et internasjonalt forskningsprosjekt i Storbritannia evaluerte ulike aspekter, inkludert luftkvalitet og temperatur. Av alle aspekter var det lys som hadde den sterkeste individuelle effekten på læring hos barn, forteller forskningsleder Claudia Moscoso i Sintef. På den andre siden viser forskning at dårlig vindusdesign er assosiert med høyt kortisolnivå (stress), økende nærsynthet, dårligere mental helse og konsentrasjon hos skolebarn. Mer dagslys betyr også mer utsyn. Litteraturgjennomgangen viser at utsyn, spesielt mot natur, gir mental avlastning. Det er også påvist sammenhenger mellom natureksponering og forbedrede kognitive funksjoner og mental helse hos barn og unge. Av skolene som var med i studien, har Holen skole et attraktivt utsyn mot fjorden, og Fagereng skole har utsyn mot grøntarealer. I begge tilfeller ble utsynet vurdert som mentalt avlastende, forteller Moscoso. Et godt læringsmiljø forutsetter også gode lydforhold. Det vil si at elevene i liten grad blir distrahert av støy, at de oppfatter informasjon og kan opprettholde konsentrasjonen. Hørselen er ikke ferdig utviklet ved skolestart. Det gjelder både tolkning av ord og signaler samt opplevelsen av støy. Det man skal høre, må derfor ha et betydelig høyere lydnivå enn uønsket lyd, forklarer seniorforsker Anders Homb. Forskerne har undersøkt akustikk i rom som de forventer vil være mest aktuelle i årene framover, det vil si undervisningsrom på 60 til 80 kvadratmeter, men også større rom. De fant blant annet at sosial støy bør vektlegges mer ved planlegging av undervisningsarealer. Store romløsninger og undervisningslandskap over 100 kvadratmeter er generelt lite egnet til formidling, med mindre det installeres lydutjevningsanlegg. Mange elever er følsomme for akustiske forhold. Dette gjelder ikke minst fremmedspråklige elever, elever med sensoriske vansker og generelt ved språkundervisning, sier Homb. Ifølge opplæringsloven har alle elever rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres beho
SKOLEPLANLEGGING PEDAGOGIKK ARKITEKTUR LÆRINGSMILJØ LØSNINGER OPPÅRINGSLOV
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Tandrevold: - Jeg tror det har vært det beste året i livet mittTiril Tandrevold kaller det turbulente året, med hjerteoperasjon og skuffende VM-resultat, for livets beste. Hun prioriterte trening og forholdet til familie og venner fremfor konkurranse.
Les mer »
Klæbo om Bolsjunov-treningen: - Det er det siste jeg tenker på nåJohannes Høsflot Klæbo kommenterer Bolsjunov-treningen i Italia og sier at han ikke har tenkt på russerne på trening. Han ønsker å fokusere på VM i Trondheim og mener den situasjonen russerne befinner seg i er kjip.
Les mer »
Åpner for sensasjonelt Stoltenberg-grep: – Det er mange som drømmer om detJens Stoltenberg gjør comeback som finansminister. Men kan han være aktuell til et enda høyere verv også?
Les mer »
Det er ikke generasjon Z det er noe galt medMen det er grunn til å undres over utdanningsløpet de har gått gjennom.
Les mer »
Tandrevold om hetsen: - Det er ingen som kan kalles detEtter grov hets fra en anonym konto etter miksstafetten på VM, valgte Tandrevold å slette alle sosiale mediene. Hun er klar på at hetsen ikke kan kalles for kommentarer og at det norske skiskyttermiljøet har fordømt meldingen.
Les mer »
Det hvite hus utelukker AP fra Det ovale kontor og Air Force OneDet hvite hus har bestemt at nyhetsbyrået Associated Press (AP) ikke lenger får tilgang til Det ovale kontor eller presidentflyet Air Force One. Bakgrunnen er at AP bruker navnet Mexicogolfen, til tross for at president Trump omdøpte havområdet til «Gulf of America». AP mener navneendringen ikke er internasjonalt anerkjent, og at de har kunder over hele verden.
Les mer »