TV 2 Nyheter Livestudio - Siste nytt i dag
Politiet mottok onsdag morgen klokka 06.50 melding om funn av død person i elven Brumunda i Brumunddal. Maskerte og ofte væpnede bosettere angriper stadig oftere palestinske landsbyer på den okkuperte Vestbredden, bruker vold mot innbyggerne og setter fyr på biler, hus og avlinger.
Ifølge Amnesty International har de den israelske regjeringen i ryggen. Foto: AP / NTBIsrael bruker bosettervold som et verktøy for etnisk rensing av palestinere på den okkuperte Vestbredden, konkluderer Amnesty International i ny rapport. Gjennom vold og trusler, riving av hjem og ødeleggelse av livsgrunnlag, utslettes palestinske lokalsamfunn, slår rapporten fast. Tvangsfordrivelsen av palestinere kan ikke forstås som isolerte angrep fra “ekstreme bosettere” eller enkeltstående israelske statsråder, mener Amnesty.
Amnesty omtaler blant annet skjebnen til landsbyen Zanuta, der palestinske beduiner og gjetere har drevet jordbruk og produksjon av ost og yoghurt fra sauer og geiter i generasjoner. – I dag blir Zanuta spist opp av israelske utposter og bosetninger og ødelagt av statsstøttet vold og terror, heter det i rapporten. Bare en kilometer unna etablerte israelske bosettere i 2021 en ulovlig utpost og begynte kort tid etter å true og angripe innbyggerne i Zanuta.
– De satte fyr på innbyggernes telt og klasserom, brøt seg inn i hjemmene deres, slo dem med gevær, kastet steiner på dem, knuste solcellepanelene og vinduene deres, tømte vanntankene deres og pumpet kloakk ut over jordene deres, heter det videre. – Historien om Zanuta gjenspeiler skjebnen til dusinvis av palestinske beduin- og gjetersamfunn som er fordrevet eller står i umiddelbar fare for å bli fordrevet, konkluderer Amnesty.
Palestinere utsettes ifølge rapporten for vedvarende trakassering, trusler, fysisk vold og systematiske angrep på livsgrunnlaget. Beitemarker og vannkilder blir stengt, husdyr blir slaktet eller stjålet, avlinger blir ødelagt. – Omfanget og alvorlighetsgraden av den etniske rensningen av disse samfunnene blir utført i en kontekst av apartheid og ulovlig okkupasjon og mot et bakteppe av et pågående folkemord på den okkuperte Gazastripen, slår Amnesty fast.
Verken det israelske sikkerhetsdepartementet, forsvarsdepartementet, justisdepartementet, finansdepartementet eller landets riksadvokat har svart på Amnesty Internationals henvendelse og kommentert rapporten om etnisk rensing. En talsperson for den israelske hæren opplyser til Amnesty at deres oppdrag “er å sikre tryggheten til alle innbyggere på Vestbredden, både palestinere og israelere”, og han fastholder at dette blir gjort. – Beviser som er innhentet og analysert av Amnesty Internationa, viser en helt annen virkelighet, heter det i rapporten.
– Dette handler ikke om noen få ekstreme bosettere som går for langt, sier Mariam Kirollos, politisk rådgiver i Amnesty International Norge. – Amnesty dokumenterer at bosettervold brukes som et statlig verktøy for å presse palestinere bort fra land Israel ønsker å kontrollere. Når hele lokalsamfunn forsvinner, må verdenssamfunnet slutte å behandle dette som enkelthendelser, sier hun.
Siden januar 2023 er minst 117 palestinske beduin- og gjetersamfunn helt eller delvis fordrevet, og nærmere 6000 palestinere er jaget på flukt, viser FN-tall. Utenriksminister Espen Barth Eide var blant dem som allerede for to år siden advarte mot utviklingen. – Væpnede, ekstremistiske bosettere fortsetter å terrorisere og skade palestinere, med nesten total straffrihet, konstaterte han i et intervju med NTB.
Norge har tidligere sluttet opp om EUs sanksjoner mot flere av de voldelige bosetternes ledere og organisasjoner.til å gjelde flere, blant dem organisasjoner som kanaliserer penger til bosetterne, og et entreprenørselskap som bidrar til å rive palestinske boliger. – Bosettervolden i Palestina har nådd ekstreme nivåer, slo Eide fast da de nye sanksjonene ble kunngjort. Amnesty mener Norge bør gå enda lenger og forsøke å få EU med på å oppheve visumfriheten for alle israelere som bor i ulovlige bosetninger.
Amnesty International oppfordrer også Norge til på egen hånd å innføre målrettede sanksjoner mot israelske ledere som er direkte involvert i Israels kampanje for etnisk rensing. – Dette inkluderer statsminister Benjamin Netanyahu, finansminister Bezalel Smotrich, sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, forsvarsminister Israel Katz og bosetningsminister Orit Strock, lyder deres oppfordring. – Når eksisterende mekanismer ikke hindrer pågående krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, må stater bruke de virkemidlene de har. Her kan Norge gå foran, sier Kirollos.
Fire Points medeier Denys Shtilierman og selskapets direktør Iryna Terekh viste i februar fram noe av selskapets raketteknologi da statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Ukraina. Foto: AP / NTBUkrainas største rakett- og droneprodusent, Fire Point, tester nå en ny type rakett som de håper skal kunne erstatte de over fem ganger så dyre Patriot-rakettene. - Vi gjennomførte nylig en ekstremt viktig test av FP7. X-raketten, sier selskapets direktør Iryna Terekh.
Mens den nyutviklede raketten har en prislapp på drøyt 6,6 millioner kroner, koster en amerikansk Patriot-rakett rundt 36 millioner kroner. FP7. X er luftvernvarianten av selskapets FP7 ballistiske rakett, som også er under utvikling, og som ifølge selskapet vil kunne angripe mål på bakken. En av Fire Points eiere, Denys Shtilierman, fortalte i april at selskapet var i samtaler med europeiske selskaper om å lansere et nytt luftforsvarssystem som skal være i stand til å skyte ned supersoniske ballistiske raketter.
En 34 år gammel mann har blitt tiltalt for forsøk på spionasje på vegne av Russland, opplyser den svenske påtalemyndigheten onsdag. – Det er en kompleks undersøkelse av et lovbrudd som er vanskelig å etterforske, sier aktor Mats Ljungqvist i en pressemelding. – Det finnes omstendigheter som gjør at jeg ikke vil gi flere kommentarer, sier Ljungqvist. Telenor kjøper Enivest, en stor fiberaktør på Vestlandet, i en transaksjon verdsatt til 2,5 milliarder kroner.
Oppkjøpet omfatter Enviests fibernett og om lag 28.00 kunder. I tillegg kommer en eierandel på 34 prosent i Årdalsnett, som har rundt 3000 kunder. – Dette er et viktig strategisk grep for Telenor. Vi fortsetter å investere i robust digital infrastruktur i Norge og har tydelige ambisjoner om å vokse på bredbåndsområdet, også gjennom oppkjøp.
Enivest er et veldrevet selskap med sterk stilling lokalt, som passer godt inn i vår langsiktige strategi, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Telenor. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlaget, Gartnerhallen og Gartnerforbundet har gått sammen om å skrive et brev til Landbruks- og matdepartementet med krav om handling. I brevet etterlyses det en klar strategi for hvordan spredning av rød marg skal begrenses, og hvordan nye smitteutbrudd kan forebygges.
De mener det er avgjørende å hindre smitte til nye områder som foreløpig ikke er rammet. Dessuten skriver de at arbeidet med å sikre tilgang på friskt plantemateriale til norsk jordbærproduksjon må styrkes, både på kort og lengre sikt. Soppsykdommen rød marg setter jordbærsesongen i fare og kan få enorme økonomiske konsekvenser for produsentene, skriver organisasjonene i brevet, ifølge avisen. – Situasjonen som nå har oppstått er alvorlig og uoversiktlig.
Det er særlig bekymringsfullt at sykdommen er påvist i det som skulle være sertifisert plantemateriale, står det i brevet fra bondeorganisasjonene. De krever blant annet en grundig gjennomgang av om dagens regelverk for sertifisering av plantemateriale er tilstrekkelig, og om det håndheves godt nok. – Det er snakk om fall fra det som er beskrevet som to-tre meters høyde, opplyser operasjonsleder Dan Erik Johannessen i Vest politidistrikt. Den danske inflasjonen stiger for tredje måned på rad, opplyser det danske statistikkbyrået.
I mai steg den samlede forbrukerindeksen med 1,9 prosentpoeng i forhold til samme måned året før. I april var stigningen på 1,4 prosent. Den underliggende inflasjonen er så høy at sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets «holder en knapp på» renteheving fra Norges Bank allerede i neste uke. Haugland viser til at inflasjonstallet KPI-JAE, som er det viktigste for Norges Bank, i mai gikk opp til 3,4 prosent.
– Det er åpenbart et behov for å sette opp renta fordi de det underliggende inflasjonstallet er så høyt. Vi tror det kommer en renteheving til i år. Og vi holder en knapp på at det den kommer i juni, altså om en uke. Vi mener iallfall at det er gode grunner til å vente at mai-økningen ikke var den siste, sier Haugland til NTB.
Please follow us on Google to support us Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Nationen: Mattilsynet kaller inn til krisemøte med aktørene om jordbærsoppTV 2 Nyheter Livestudio - Siste nytt i dag
Les mer »
Advarer mot farlige redningsvester: – Oppsiktsvekkende dårligeTV 2 Nyheter Livestudio - Siste nytt i dag
Les mer »
Flere banker med tekniske problemerTV 2 Nyheter Livestudio - Siste nytt i dag
Les mer »
Luftambulanse på plass etter traktorulykke i RogalandTV 2 Nyheter Livestudio - Siste nytt i dag
Les mer »