Gjert Ingebrigtsen (59) har ikke forsoning med barna som førsteprioritet. Først må han stable sitt eget liv på bena.
– Det har vært beintøft, sier Gjert Ingebrigtsen . Det har gått seks uker siden han ble frifunnet for alle anklager om vold mot sønnen Jakob Asserson Ingebrigtsen . Gjert Ingebrigtsen ble i stedet dømt for såkalt kroppskrenkelse, en mindre alvorlig forbrytelse enn det statsadvokaten argumenterte for.
Straffen ble 15 dagers betinget fengsel og 10.000 kroner i oppreisning til sin egen datter. Gjert Ingebrigtsen har vært taus i måneder og år. Heller ikke etter rettssaken har han valgt å snakke. Før nå.– Det går ikke an å gi et godt svar på det, innleder Gjert Ingebrigtsen.– Jeg har vært utenfor «normalen» i så lang tid at jeg nesten ikke vet hva normalen er lenger. Det er fortsatt en ekstrem uro i kroppen som er veldig tøff å håndtere fra dag til dag. Det vil nok gå lang tid før alt er som før, sier han. Ingebrigtsen nekter fortsatt for å ha slått datteren i ansiktet med et håndkle. Men han beklager på det sterkeste at situasjonen ble overopphetet og understreker overfor VG at han tar ansvar for det som skjedde.– Det var en vurdering av den belastningen det ville vært for min egen del og for resten av familien. Jeg hadde på forhånd bestemt meg hvor grensen ville gå, og dette var langt innenfor. Det var aldri noen tvil om jeg skulle akseptere dommen. Noen ganger må man bare svelge noen kameler. Ingebrigtsen bruker ord som «utenkelig» og «absurd» om det å forberede seg til en rettssak der hans egne barn var motparten.– Hvordan var det å sitte i rettssalen? – Det å skulle bli beskyldt for noe som er så hinsides, og da av din egen familie. Du må bare prøve å stenge det ute.– Du må bare ta på deg skoene og springe et maratonløp hver eneste dag. Så må du håpe at du klarer å stå på beina dagen etter, og gjøre det samme på nytt. Sånn må du holde dag etter dag, uke etter uke. Man lærer jo en del ting om egne grenser.Både datteren og Jakob Asserson Ingebrigtsen fortalte i retten om hvordan de opplevde at faren utsatte dem for fysisk og psykisk vold i oppveksten. Henrik og Filip Ingebrigtsen tok søsknenes parti.– Kan det bli forsoning en gang i framtiden? – Jeg tror ikke den andre siden av familien nødvendigvis er én masse. Jeg tror ikke det er alle eller ingen. Jeg tror det er høyst individuelt, på alle mulige måter, innleder Gjert Ingebrigtsen. Nylig skrev Espen Skoland, talsperson for løperbrødrene Jakob, Filip og Henrik, en kronikk om forsoning. Den ble møtt med en ny kronikk fra forsvarerne til Gjert Ingebrigtsen.– Det kan godt være at det kommer en ketsjupeffekt hvis ballen begynner å rulle, men det er ikke noe som vi rår over. Men vi kommer ikke til å ta det som første prioritet. Nå skal vi først få våre egne liv tilbake. Så det er klart at det er et ønske fra vår side at vi finner en vei tilbake til forsoning og til familien. Men det er ikke vi som sitter med den nøkkelen, sier han. Etter at Gjert Ingebrigtsen ikke lenger har vært trener for sønnene, har han vært trener for blant annet Narve Gilje Nordås og Per Svela. Det fortsetter han med. – Det er NM til helgen. Du vet at barna dine ikke ønsker å ha deg der, eller på andre friidrettsbaner. Hvorfor er det da så viktig for deg å fortsette som trener? – Det er ikke mine barn som skal bestemme hvor jeg skal være i mitt liv. Eller hva jeg skal bruke tiden min på. Den beslutningen tar jeg på egen hånd, og sammen med mine nærmeste. Og jeg respekterer deres valg. Da synes jeg de kan respektere mine valg. Jeg er ikke i friidretten fordi de er der. Jeg er der fordi jeg har utøvere som jeg har trent i mange, mange år. Og jeg trekker meg ikke fra den oppgaven fordi noen andre ønsker det.– Det ville vært absurd om det var motsatt og jeg sa til dem at «Dette er min arena. Vær grei og forlat min arena». Hvem er det som gjør det? Hva er det som gjør det til deres friidrettsarena? Er det sånn at det er noen som har hevd på førsteretten til en arena? Det er ikke sånn det funker i verden. De kan selv velge å forlate arenaen.– Hvorfor er det da så viktig å fortsette som friidrettstrener? – Nei. Jeg har aldri sagt at det er viktig for meg å være trener. Men det er viktig for utøverne mine at jeg er der som trener. Akkrediteringen er jo ikke min for min egen del. Jeg er der ikke for min del. Det er en misforståelse at jeg har mistet akkrediteringen min: Det er utøverne som har mistet akkrediteringen til treneren sin. Narve har mistet trenerakkrediteringen. Så han kan ikke ha med seg treneren sin. – Er det ikke helt normalt at utøverne får ha med seg treneren på jobb? Hvorfor får alle det, utenom Narve? Hvor mange utøvere har vi med medaljer fra internasjonale mesterskap? Jo, kun noen få personer: Jakob , Karsten , Narve og noen få til. Men Narve får altså ikke trenerakkreditering, selv om han er rangert som nummer ni i verden på 1500-meter, sier treneren oppgitt. – Barna dine har stått i rettssalen og fortalt historier som du mener er helt feil. Hva mener du motivasjonen deres skulle vært, dersom man legger til grunn at det ikke er sant? – Å skulle reflektere rundt det vil være for krevende for meg. Det vil være for emosjonelt og vanskelig for meg å gå inn i. Og det er på langt nær sikkert at det er et kollektivt svar på det spørsmålet. Jeg tror det vil være forskjellige svar. Gjert Ingebrigtsen sier at han ikke har fundert over dette spørsmålet. Det kommer han heller ikke til å gjøre: – Jeg ønsker å komme meg videre. Og jeg ønsker å re-etablere relasjoner. Så jeg har verken behov for eller ønske om å gå ned den veien. Norges Friidrettsforbund ba tidligere i år påtalenemnda i NIF om å vurdere en utestengelse av Gjert Ingebrigtsen.– Jeg har aldri snakket med friidrettsforbundet om saken. Aldri.– Nei, det er ikke min normal. Jeg er godt talefør. Det er ikke nødvendig å bruke advokater for å snakke med Norges Friidrettsforbund. Men ingen har gitt meg noen argumenter eller forklaringer på noe som helst. Og tro meg: Jeg har spurt mange ganger. Dette svarer Friidrettsforbundet:Mediekontakt Øystein Jarlsbo i Norges Friidrettsforbund opplyser at en eventuell utestengelse av Gjert Ingebrigtsen ikke angår Friidrettsforbundet. – Påtalenemnda avgjør om de skal sende en påtale videre til domsutvalget i Norges Idrettsforbund. Det foregår utenfor vår kontroll, sier Jarlsbo til VG. Til Gjert Ingebrigtsens uttalelser om at det er utøveren som ikke får trenerakkreditering, viser Jarlsbo til styrevedtaket i Norges Friidrettsforbund. – Gjert Ingebrigtsen får ikke tildelt akkreditering som følge av en beslutning fattet av styret i Norges Friidrettsforbund 12. oktober 2023, altså før etterforskning og tiltale i Ingebrigtsen-saken. Det er også verdt å merke seg at han heller ikke fikk akkreditering til VM tidligere det året. Vedtaket gjelder fortsatt og det foreligger ikke noe ønske fra styret om å endre det, sier Jarlsbo.– En akkreditering er uløselig knyttet til utøveren. Hvis akkreditering var treneren sin, vil man kunne hatt situasjoner der treneren var i mesterskap uten utøver. Det skjer aldri, er Gjert Ingebrigtsens oppfatning.– Per 2025 har Norges Friidrettsforbund ingen forpliktelser overfor eller avtaler med Gjert Ingebrigtsen. Det er gjensidig. Vi behøver ikke forholde oss til ham. Vi forholder oss til utøverne, sier Øystein Jarlsbo. Vis merUnder rettssaken i Sandnes ble ektefellen Tone etter hvert et stort tema i offentligheten: Hun forklarte seg aldri til politiet. Og da hun skulle vitne, krevde hun at media skulle kastes på dør. Senere ble det klart at Tone Ingebrigtsen ga ektemannen sin fulle støtte. Vitnemålet kan ha hatt betydning for dommen som ble avsagt for seks uker siden. – Har du tenkt på hva det kunne hatt å si dersom Tone hadde forklart seg for politiet tidlig i denne saken? – Tone er et selvstendig menneske som tar sine egne beslutninger og må ta konsekvensen av det. Det hadde vært fristende for meg å bruke tid på å overbevise folk om det ene eller det andre. Men det har jeg ikke gjort, sier Gjert Ingebrigtsen. – Du må huske at jeg forhåpentligvis skal leve sammen med Tone resten av livet, og da er det viktig at hun tar sine egne selvstendige beslutninger. Det å spekulere i hvorvidt saken hadde vært annerledes om hun hadde gjort andre vurderinger, det blir bare spekulasjoner. – Hun ga klart uttrykk for et sinne overfor media. Jeg antar da at du har kjent på det samme. Hvorfor?– Den litt opphøyde, selvpåtatte rollen der media forteller verden hvilke enorme etiske og moralske vurderinger som er gjennomført redaksjonelt: Det står ikke til troende i denne saken. Dersom det er gjort, så er grensene definitivt flyttet. Man gikk ekstremt høyt ut på banen. Jeg ble forhåndsdømt i absolutt alle medier. Det var snakk om at det ikke kunne være røyk uten ild, selv om jeg ikke har sagt ett eneste ord i media siden oktober 2023.– Jeg er sjokkert over medias innstilling til denne saken, helt fra starten av. Jeg er sjokkert over vinklingene underveis. Og jeg skulle inderlig ønske at man hadde et snev av selvransakelse. – Men dere er en familie som har søkt offentlighet gjennom en TV-serie og det ble tatt ut en tiltale. Da er det vel ikke så rart at dette blir bredt dekket? – At det blir massiv omtale er helt akseptabelt. Og det er forventet. Sånn er det. Men jeg opplevde vinklingen som ekstremt ensidig. Og da konklusjonen fra statsadvokaten kom, om å ikke anke saken, så ble det veldig stille. Fullstendig tystnad. Ikke ett ord. Hva om en kommentator eller journalist kunne sagt: «Kanskje vi tok feil?».– Jeg ser en del kommentarer fra ulike aktører som sier at det er fint at man bruker denne muligheten til å sette fokus på et alvorlig samfunnsproblem. Men jeg klarer ikke dele synet på at det er riktig å dytte en storfamilie ut i offentligheten med dette fokuset. Jeg synes ikke det er måten å gjøre det på.– Jeg fikk iallfall følelsen av at det nærmest ble en fanesak, ren prestisje. Det opplevde jeg som fryktelig dårlig gjort og urettferdig.– Jeg er jo et menneske som er nesten ubegrenset naiv hva gjelder det å stole på andre. Her har jeg måttet ta stor lærdom. Jeg har kanskje blitt mer reservert når det gjelder å vise folk tillit.– La meg si det sånn: Mennesker uten «passion»… Mennesker som ikke er villige til å gå i krigen… Jeg går inn for fullt om jeg først gjør noe. Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe halvveis. Det er hud og hår. Men jeg har selv aldri opplevd at jeg har vært i grenseland, selv om det kan hende at noen opplever det litt i overkant. Folk har drømmer. Skal de nås, så må du ha passion. – Sett i lys av hvor vi er i dag, med en familie som er splittet og barn som anklager deg for ulike ting: Du tenker ikke at du burde justert kursen underveis og at noe har gått galt fra din side også? – Det å endre personlighet er ikke lett. Og det er ikke sikkert at det er ønskelig heller. Du kunne vært en annen person, men da kan det godt være at de målene og drømmene man hadde forble nettopp det: Mål og drømmer. – Jeg satt rett ved deg i rettssalen og så hvor irritert du ble da Jakob hevdet at treningsprogrammene ikke var din fortjeneste. Hva handlet det om? – Jeg har brukt mye kvalitetstid og store deler av mitt liv på å utvikle noe som i dag er gjeldende for mange utholdenhetsidretter verden over. Og så skal mennesker som har nytt godt av det, sitte der og fortelle en helt annen historie. Du kan ta deg en tur ut i verden. Du kan dra til Spania, Portugal, Tsjekkia, Frankrike og USA, innleder Gjert Ingebrigtsen.– Spør hvilken trener som i størst grad har bidratt til å heve nivået internasjonalt på 1500-meter og 5000-meter de siste ti årene? Det er ett navn som nevnes: Mitt. Å hevde noe annet er bare absurd, og det faller på sin egen urimelighet. – Som trener må man selvsagt ha utøvere som eksponeres for treningen og på veien vil også utøverne akkumulere kunnskap om systemer og prinsipper, men eierskap og opphav bør det ikke være noen tvil om, mener han. De siste månedene har to nye navn dukket opp i treningsgruppen til Gjert Ingebrigtsen, i tillegg til Nordås og Svela. Portugisiske José Carlos Pinto og kanadiske Kieran Lumb har fortalt at de jobber med 59-åringen fra Sandnes. – Dette er ikke noe jeg står bak. Det har vært et krav fra utøverne jeg allerede trener . Det siste året har vi sett på muligheten for å hente inn flere utøvere da saken var ferdig, slik at risikoen for ikke å stå alene ikke ble for stor. Per og Narve har valgt hver sin utøver. Jeg kjente dem ikke før de dukket opp, sier Gjert Ingebrigtsen til VG.– De som kommer inn skal kunne representere i OL og VM. Internasjonale mesterskap er målet. Og det ser ut til å fungere bra. Tre av fire deltar trolig i VM i høst. Gjert Ingebrigtsen har fått akkreditering og er til stede under NM til helgen. Der skal Narve Gilje Nordås løpe både 1500-meter og 5000-meter. I Berlin forrige helg noterte Nordås seg for personlig rekord på en engelsk mil. Det lover bra for formen. – I år har vi et VM i september. Da snakker vi relativt tidlig om å unngå å være i særlig god form før juli/august, fordi man ønsker en mental og fysisk stigning inn mot VM. Er du best i juni, har du gjerne et problem. Så da han vant i Berlin og løp inn til ny personlig rekord, så er det der vi er, for å si det sånn.– Jeg har ikke peiling. Som jeg sa innledningsvis i dette intervjuet, så er det beintøft å komme seg tilbake igjen til en normalitet. Husk at denne saken ikke startet i oktober 2023oktober 2023Brødrene gikk ut i en kronikk i VG , men i januar/februar 2022januar/februar 2022Da brøt sønnene med faren som trener. Så det er tre og et halvt år med galskap, sier Gjert Ingebrigtsen.
Gjert Ingebrigtsen Friidrett Idrettspolitikk
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Gjert-elev til topps foran Filip IngebrigtsenLivestudio for TV 2 Sport - siste nytt i dag
Les mer »
Gjert Ingebrigtsen til VG: – Tre og et halvt år med galskapGjert Ingebrigtsen (59) har ikke forsoning med barna som førsteprioritet. Først må han stable sitt eget liv på bena.
Les mer »
Gjert Ingebrigtsen til VG: – Tre og et halvt år med galskapGjert Ingebrigtsen (59) har ikke forsoning med barna som førsteprioritet. Først må han stable sitt eget liv på bena.
Les mer »
Canadisk friidrettsprofil flytter til Norge – skal trenes av Gjert IngebrigtsenCanadiske Kieran Lumb bytter ut amerikanske Seattle med et liv i Norge på jakt etter nye fremganger på friidrettsbanen. Han får Gjert Ingebrigtsen som trener.
Les mer »
Gjert Ingebrigtsen til VG: – Tre og et halvt år med galskapGjert Ingebrigtsen (59) har ikke forsoning med barna som førsteprioritet. Først må han stable sitt eget liv på bena.
Les mer »
Canadisk friidrettsprofil flytter til Norge – skal trenes av Gjert IngebrigtsenCanadiske Kieran Lumb bytter ut amerikanske Seattle med et liv i Norge på jakt etter nye fremganger på friidrettsbanen. Han får Gjert Ingebrigtsen som trener.
Les mer »