Artikkelen diskuterer det økende sykefraværet i det norske helsevesenet og dens konsekvenser. Det fokuserer på utfordringer sykepleiere står overfor, inkludert tung belastning, mangel på kompetanseutvikling og psykologisk trygghet. Artikkelen presenterer også synspunkter fra helseminister Jan Christian Vestre og en kommunalsjef i helse og velferd om nødvendige tiltak for å redusere sykefraværet.
Lytt til saken – det er en utvikling vi må ta på største alvor, sier foretakstillitsvalgt for Sykepleierforbundet, Maiken Isachsen-Hagen. Blant de 11.000 som jobber ved sykehuset i Trondheim, har fraværet samlet økt med 20 prosent på fem år. 4000 av de ansatte er sykepleiere, ifølge Isachsen-Hagen. Familieliv, med planlegging og koordinering av barn og foreldres hverdag, omtales ofte som «det tredje skiftet».
– Fra samfunnsforskning vet vi at kvinner i større grad har det tredje skiftet enn menn. Det er kanskje totaliteten i denne aldersgruppen som gjør at sykefraværet stiger, sier Isachsen-Hagen. Mannlige sykepleiere i 30-årene har en økning i sykefravær på 14 prosent på sykehuset i Trondheim. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sa i helsetalen i årets helsetale presenterer helse og omsorgsminister Jan Christian Vestre sine ambisjoner for helsetjenesten og sykehusene for 2025. han holdt onsdag, at man er nødt til å gjøre noe med det høye sykefraværet i sektoren. – Dagens sykefravær i helse- og omsorgstjenesten er ikke bærekraftig. Det må vi gjøre noe med. Det sier tillitsvalgte jeg møter, ansatte og ledere. Og derfor gir vi helseforetakene nå et konkret oppdrag om å redusere sykefraværet tilbake til førpandemi-nivå i løpet av året, sier Vestre. I snitt betyr det at helseforetakene må redusere sykefraværet med om lag 15 prosent, mener ministeren. Skulle man klare en slik redusering av sykefraværet, vil det frigjøre 1500 årsverk eller én milliard kroner. Ifølge Vestre kan det brukes på bedre helsetjenester og bedre arbeidsvilkår for de ansatte. – Dette kan vi få til gjennom bedre ledelse, gjennom å redusere kontroll- og lederspennet, gjennom å gi bedre faglig støtte og fleksibilitet. Data om sykefravær i helsevesenet, viser at mye av kvinnelige ansattes fravær er relatert til svangerskap og ansvaret for syke småbarn. – Alle med barnehagebarn vet jo at det er noen runder forkjølelsesvirus hele familien skal dele på i perioder, sier Isachsen-Hagen. Tilbakemeldingene hun får fra avdelingene, handler også om tungt arbeid med svært syke pasienter, høyt arbeidspress og lite tid til kompetanseutvikling eller det «å hente seg inn». – Mange jobber veldig tøffe turnuser. De er på jobb til alle døgnets tider. Mange jobber også ekstravakter for å dekke arbeidsgivers behov for kompetanse, sier Isachsen-Hagen. Les også: Tilsyn hos St. Olavs hospital: – Flere jobber mye mer enn loven tillater Hun mener at et stort lederspenn gjør oppfølging av ansatte vanskelig. Lederspenn er antallet ansatte en leder skal følge opp. – I sykepleietjenesten er det kjempestort lederspenn. Det gjør det umulig å få fulgt opp ansatte og drive forebygging, samtidig som man skal ivareta andre lederoppgaver. Jeg er helt overbevist om at lavere lederspenn vil påvirke positivt på sykefraværet. Da kan lederne være tettere på de ansatte. Alle mennesker har et iboende behov for å bli sett, og kjenne på at det at akkurat jeg kommer på jobb betyr noe for andre, sier Isachsen-Hagen. Hun viser til NAV-tall der den størst økning i diagnosen knyttet til sykefravær, er diagnosegruppen «psykiske lidelser». – Kan det settes i sammenheng med psykologisk trygghet? Tilbakemeldinger fra våre gir meg et inntrykk av at mange av våre ferske sykepleiere føler de ikke har god nok opplæring på avdelingen, de savner oppfølging og kombinert med ugunstige turnuser og høyt arbeidspress i form av mange samtidighetskonflikter og ekstravakter, sier Isachsen-Hagen. I Kinn kommune, med Florø som kommunesenter, jobber kommunalsjef helse og velferd Norunn Stavø med å planlegge og sikre god bemanning i helsetjenesten. Gruppen eldre med store omsorgsbehov øker kraftig. – Kinn kommune hadde i Helse og velferdssektoren ca. 13 % sykefravær i snitt i 2024. Dette er svært kostnadskrevende for oss. Vi må nesten alltid ha inn vikarer både på institusjon, i hjemmetjenesten og miljøtjenesten. Det genererer igjen ofte overtid, og er selvsagt en belastning på de som må jobbe ekstra. Det er det legemeldte sykefraværet som er størst, sier Stavø. Hun beskriver kommunehelsetjenesten som en arbeidsplass med mange kvinnelige ansatte. Stavø ser at mange gravide ansatte blir sykemeldt veldig tidlig i svangerskapet. – Helse og velferd er en krevende arbeidsplass. Ansatte med kroniske sykdommer klarer ikke heller ikke tyngre arbeid over tid. Stavø mener også at sykere pasienter i hjemmetjenesten, fører til økt arbeidspress og tøffere belastning på ansatte. – Høyt sykefravær gir igjen manglende kompetanse på jobb. Lav sykepleierdekning fører til stor arbeidsbelastning på de ansatte som er på jobb. Det fører igjen til flere sykmeldinger. Les også: Familien tok valget for Oddny (90) Stavø opplever også forskjell på at terskelen for sykmeldinger varierer hos fastlegene. – Vi har tett dialog med sykemeldte for å lage gode oppfølgingsplane
Sykefravær Helsevesenet Sykepleiere Arbeidspress Lederspenn Psykologisk Trygghet Helsepolitikk
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Sykefravær: Professor mener Norge har relativt høyt nivå, men ikke spesielt økendeProfessor Erik Werner ved Universitetet i Oslo mener at norske arbeidstakere ikke har et spesielt høyt sykefravær de siste årene, men at det norske sykefraværet er relativt høyt. Han peker på at høy yrkesdeltakelse i Norge gir utslag i sykefraværsstatistikken og mener justeringer av sykelønnsordningen er det eneste som ikke er prøvd ut for å redusere sykefravær.
Les mer »
Norges Innovasjon: En Digital DybdykkArtikkelen diskuterer Norges posisjon i digitalisering mot innovasjon samt behovet for bedre samarbeid mellom digitale løsninger.
Les mer »
Helsevesenet i Bergen Truet av EldrebølgeBergen står overfor en økende utfordring i helsevesenet på grunn av en voksende eldre befolkning. Bemanningssituasjonen er allerede prekær, og kommunaldirektør Kjell Wolff advarer om at tjenestene i fremtiden ikke kan opprettholdes på samme måte.
Les mer »
Helsevesenet I Bergen Strugler Med Å Imøte Den Fremvoksende EldrebølgenBergen står overfor en utfordrende fremtid innen helsevesenet. Eldrebølgen øker, og det er en stor mangel på helsepersonell. Kommunaldirektør Kjell Wolff advarer om at tjenestene ikke kan opprettholdes på samme måte som i dag.
Les mer »
Helsevesenet i Bergen truer med å kollapseEt økende antall eldre innbyggere og mangel på helsepersonell truer med å sende Bergens helsevesen ut av kontroll. Kommunaldirektør Kjell Wolff advarer om at tjenestene ikke kan fortsette som de gjør i dag.
Les mer »
Helsevesenet står på prøve i BergenFor eldre innbyggerne i Bergen blir det stadig vanskeligere å få tilstrekkelig hjelp til hjemmesykepleie. Kommunaldirektør Kjell Wolff advarer om at helsevesenet kan komme ut av kontroll uten umiddelbar handling.
Les mer »