Anita og Marita ble flyttet med feil lov. For jusprofessor Anne Kjersti Befring er det skremmende at ingen etater hverken beklager eller retter opp.
KortversjonenOppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av VGs journalister.Vis mer – I NAV-skandalen ble det truffet feil vedtak på flere nivåer. Det var en sløvhet i systemet. Det er akkurat det samme som skjer i disse sakene, sier Befring.
– Det er skremmende at ingen nivåer i forvaltningen hverken viser evne eller vilje til å rette opp en feil som fører til misbruk av makt overfor utviklingshemmede og deres familier. Disse sakene har likhetstrekk med NAV-skandalen ved at feilen forplanter seg i systemet, sier Befring.– Flytting er ikke helsehjelpAnne Kjersti Befring er en av Norges fremste eksperter på helserett.
– En lege som ikke har snakket med pasienten og familien, kan ikke vite hva de ville ønsket av helsehjelp, mener Befring. Pasientrettighetsloven § 4–6 Det er et krav i norsk helselovgivning at du selv skal gi tillatelse til å motta helsehjelp. Paragrafen er brukt både når hun i fjor ble flyttet 45 mil til Toten og i et nytt vedtak som sier hun skal videre til Ålesund.
– Utviklingshemmede er særlig sårbare, fordi de ikke kan bevege seg som andre. Når de flyttes langt unna familien, blir det vanskelig å ha et familieliv.– Jeg synes det er flott at tilsynsmyndigheten nå vil se nærmere på praksisen knyttet til bruken av § 4–6. Jeg er ikke bekymret for dette, da det er en avsporing av vår sak, sier han.
I begge sakene mener kommunene at det var foreldrene som skapte krevende arbeidsmiljø for ansatte, noe de selv avviser.Befring mener det er tankevekkende at det som er helsetilsyn i vid forstand – altså statsforvalteren – heller ikke griper inn i saken. Men begrunnelsen for å ha et helsetilsyn er at det skal være mulig å korrigere feil i helsetjenesten og hos statsforvalteren, forklarer Befring.