Denne artikkelen presenterer samfunnsøkonom Kjell Rolands svar på kritikken mot Aps forslag om Norgesstrøm. Roland argumenterer for at forbrukerne bør ha mulighet til å velge mellom spotpris og fastpriser, og at forutsigbare rammebetingelser vil stimulere til økte investeringer i energisparing. Han mener også at det er samfunnsøkonomisk korrekt at prisen på strøm reflekterer gjennomsnittsprisen på Nord Pool de siste 20 årene.
Kritikken mot samfunnsøkonomenes vanlige klippe-klippe-argumentasjon er at tilbud og etterspørsel bør styre prisen, og prisen bestemme forbruket på kort og lang sikt av kraft og alle andre varer. Norgesprisen er et alternativ til spotpris med strømstøtte, for dem som har fleksibilitet i forbruket, er det alternativet.
Det er noe merkelig i at det er hårreisende galt at norske forbrukere kan velge fastpris, slik 99,99 prosent i resten av verden gjør? Mange norske velgere vil nok også mene at det ikke er rimelig at de skal stilles overfor svært ustabile og i perioder svært høye priser fordi det tyske og danske kraftsystemet, på grunn av dysfunksjonell energipolitikk, har mangel på effekt når det blåser lite. Forbrukerne i disse landene ikke ser variable priser. Hvorfor skal norske forbrukere lide for dårlig energipolitikk i andre land? Samfunnsøkonom og medlem av Energikommisjonen, Kjell Roland, svarer på Jan Bråtens kritikk av Aps forslag om Norgesstrøm. Mine hovedinnvendinger mot kritikken er av empirisk art. Hvor fleksibelt er forbruket og hva har vi lært etter noen års makro-eksperiment med timespriser til husholdningene? Kritikken dreier seg dels om fleksibiliteten gjennom døgnet som er formålet med timespriser, dels hvor elastisk forbruket er over tid. Det jeg har lest av empiriske studier av timesprisenes virkning på å flytte forbruket, viser at dette nesten ikke skjer. Selv eksperimenter der prisen tidobles har marginal virkning på forbruket i topplast, cirka 12 prosent reduksjon. Jeg mener derfor det er rimelig å si at makroeksperimentet med timespriser i Norge har vist at fleksibiliteten gjennom døgnet ikke utløses av timespriser. En modifikasjon her er at for elbillading skjer dette i et visst omfang. Nettselskapene kan få styre varmen Trolig er veien fremover at noen av de selskapene som prøver å aggregere fleksibilitet fra forbrukerne lykkes. Når de i liten grad har gjort det så langt, er nok det fordi besparelsene er relativt små og transaksjonskostnadene betydelige. Man kunne også eksperimentert med at nettselskapene, mot en rabatt i nettleia, får adgang til å styre varmen og varmtvannsberederen, og selge fleksibiliteten i markedet. Det ville også gitt dem mulighet til å planlegge og styre nettutbyggingen bedre. Vi kan være uenig i hvor stor fleksibilitet moderne digital teknologi kan skape fremover. Men bruke det til å forby fastpriser til at husholdningene høres rart ut. I Norge har vi ett av verdens beste demokratier. Jeg kjenner ingen partier som har tenkt å gå til valg for å fjerne muligheten til å selge fastpriskontrakter. Og ingen som heller ønsker priser på 3–13 kr/kWh. Derfor strømstøtten. Mye av kritikken kan derfor tolkes som en klage over at et slikt parti mangler, kanskje en oppgave for en gruppe samfunnsøkonomer? Det andre hovedpoenget er at incentivene til energisparing svekkes. Om det er det følgende å si: Gjennomsnittsprisen på Nord Pool de siste 20 år er om lag 40 øre/kWh. Det er derfor samfunnsøkonomisk rasjonelt at dette er prissignalet som brukes når det gjøres langsiktige investeringer i energisparing. Det kan se ut som om noen mener at den ekstreme volatiliteten og uforutsigbarheten i prisene gjør at forbrukerne tror prisnivået er høyere, og derfor investerer i varmepumper og jordvarme. Samfunnsøkonomisk sett kan det ikke være meningsfylt med et system der forbrukerne forledes til å tro at prisnivået er et annet enn det faktisk er. Det kan derimot argumenteres for at forutsigbare rammebetingelser og priser vil stimulere til økte investering i energisparing. I alle fall vil næringslivet hevde at forutsigbarhet og liten risiko stimulerer til økte investeringer. Motsatt, stor volatilitet og uforutsigbarhet hemmer investeringer. Mange har innvendinger mot at kraftprisen subsidieres. Det er et fornuftig synspunkt. Om prisen bør være 40 eller 42 øre/kWh kan man diskutere. Hva som er en samfunnsøkonomisk riktig langsiktig pris i et marked der prisene sterk influeres av prissmitte fra andre lands subsidierte kraftsystem med dårlig konkurranse – og der forventningene er at spotprisen er fallende slik at også norgesprisen vil gå ned frem mot 2030 – er ikke åpenbart. At kraftsektoren i Norge er en melkeku for det offentlige som tar om lag en tredel av sluttprisen, gjør det ikke lettere å bestemme hva som er samfunnsøkonomisk riktig pris. Derfor er jeg enig i at man kan diskutere hva nivået på prisen bør være. At staten må inn for å lage troverdige fastpriser er en reguleringsfeil i systemet. Vi har laget sluttbrukerselskaper som ikke selv kan bære risikoen, og de finansielle markedene til risikoavlastning er tynne. Oppsummert mener jeg det er samfunnsøkonomisk fornuftig at forbrukerne kan velge mellom spotpris og fast prisavtaler. Videre at det er samfunnsøkonomisk fornuftig at forbrukerne har informasjon om prisnivået man kan forvente fremover når man gjør kapitalintensive investeringer i energisparing. Derfor et ikke økonomenes klippe-klippe argument alltid hele historie
Norgesstrøm Fastpris Spotpris Energikrisen Økonomi Energipolitikk
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Norgesstrøm: Støres Giganteske StrømgreipJonas Gahr Støre har lansert Norgesstrøm, et nytt strømstøtteprogram som vil gi forbrukere lavere strømpriser når prisen er over 40 øre per kilowatttime. Fordelen er åpenbart for forbrukere, men det er også bekymringer om konsekvensene for energieffektivisering og industrien.
Les mer »
Norgesstrøm: Jippi for forbrukerne, men er det bra for systemet?Jonas Gahr Støres regjering presenterer et nytt strømstøtteprogram kalt Norgesstrøm som skal gi forbrukere lavere priser. Programmet er tenkt å gi forbrukere i Sør-Norge årlig strømstøtte ved å trekke fra strøm til kjøpt over 40 øre pr. kilowatttime. Men eksperter er bekymret for at det kan føre til økt strømforbruk og høyere priser senere. Støre mener det er «kraftfulle tiltak» som vil gi god politisk mening, men det er flere som stiller spørsmål ved konsekvensene for industrien og energieffektivitet.
Les mer »
Reiste hjem med Røkkes privatfly etter maratondagKjell Inge Røkke skal ha gitt sin fulle støtte til Per-Mathias Høgmo.
Les mer »
Et forsvar for norgesprisenKritikken er samfunnsøkonomenes vanlige klippe-klippe argumentasjon, skriver samfunnsøkonom Kjell Roland i et svar til Jan Bråten.
Les mer »
Et forsvar for norgesprisenKritikken er samfunnsøkonomenes vanlige klippe-klippe argumentasjon, skriver samfunnsøkonom Kjell Roland i et svar til Jan Bråten.
Les mer »
Et forsvar for norgesprisenKritikken er samfunnsøkonomenes vanlige klippe-klippe argumentasjon, skriver samfunnsøkonom Kjell Roland i et svar til Jan Bråten.
Les mer »