Krimboken som ble kåret til årets beste i Sverige i fjor er en klassisk og engasjerende fortelling om skyld, svik og hevn.
Når den nypensjonerte Ragnhild Pekkari blir oppfordret til å se til sin bror, en bror hun ikke har hatt kontakt med på mange år, ender det med at hun finner ikke bare ett, men to lik. Det ene av dem har vært frosset ned i over 50 år, men lar seg relativt enkelt identifisere.
Dermed er vi introdusert for en svært vidtfavnende intrige som involverer så vel prostitusjon som narkotika og økonomisk kriminalitet. Venner, fiender, generasjoner og slektsbånd tvinner seg stadig inn og ut av hverandre. Det er ikke til å komme bort fra at enkelte av karakterene, særlig de “slemme”, kan bli i overkant karikerte. Men likevel blir man engasjert som leser, og fortellingen virker dynamisk og gjennomtenkt. Selv om jeg gjerne skulle ha sett litt mindre av de obligatoriske rundene om relasjonsproblemer og håpløse sjefer.