Leder | Nei til totalforbud
at «det kan reises berettigede spørsmål om det er rettmessig å innføre et absolutt forbud mot konverteringsterapi overfor samtykkende voksne».at det er «mye som taler for at en alternativ regulering med et absolutt forbud mot «konverteringsterapi» også overfor personer over 18 år, trolig er i strid med blant annet retten til respekt for privatliv og retten til religionsfrihet.
Kortfattet kan stridens kjerne koke ned til situasjoner der myndige, samtykkende voksne, som det heter, frivillig oppsøker religiøs veiledning eller en terapeut av noe slag for å søke råd eller hjelp om sin egen seksuelle legning eller kjønnsidentitet. Dersom hensikten er å undertrykke, fornekte eller endre seksuell orientering, bør det ringe skingrende alarmer på begge sider av bordet. Det er høyst problematisk, for å si det mildt.
Men hvor mange, egentlig, er det som fortsatt mener at seksuell identitet kan reorienteres ved forbønn? Er det i så fall et samfunnsproblem som bør kriminaliseres? Er straffeloven et riktig verktøy dersom dette kommer i konflikt med den grunnlovfestede retten til privatliv og utfordrer grensene for ytrings- og trosfrihet?
SKEPTISK: I sitt høringssvar skriver riksadvokat Jørn Maurud at «det kan reises berettigede spørsmål om det er rettmessig å innføre et absolutt forbud mot konverteringsterapi overfor samtykkende voksne».
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Vekker oppsiktDet er ikke først og fremst sportslig oppmerksomhet den engelske supporteren får under det pågående verdensmesterskapet.
Les mer »
Leder: For lite og for sentDen iranske riksadvokatens uttalelse om at moralpolitiet er oppløst viser mest av alt at regimet er under hardt press. I praksis betyr det lite. De kvinnediskriminerende lovene består og protestene fortsetter.
Les mer »
Ingen er syke i Civita, HegnarFor mange medier virker det som næringslivet er blitt ensbetydende med «rikingene». Skjellsord glir sømløst inn i de fleste avisredaksjoner. Næringslivsfolk er «laksebaroner», «milliardærer», «superrike» og «profitører». Det tegnes et bilde av norske bedriftseiere som en gjeng sutrete og selvopptatte mennesker som helst ikke vil betale skatt. Slike finnes nok, men det gjelder jo ikke det store, store flertall. Bedriftseiere er slett ikke imot å betale skatt. Det de er opptatt av, er at skattesystemet skal innrettes slik at de er i stand til å betale skatt, og slik at de er like konkurransedyktige som de bedriftene som er eid av utlendinger eller av det offentlige, skriver Kristin Clemet i Civita.
Les mer »