LO krever minst samme reallønnsvekst som i fjor, da norske arbeidstagere fikk 2,2 prosent reallønnsøkning. LO-ledere mener at eierne har fått for stor andel av verdiskapingen de siste årene og at ansatte skal få mer. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) forventer at prisene vil stige 2,5 prosent i 2025.
I fjor ble det lønnsfest, og norske arbeidstagere fikk et skikkelig reallønnshopp. Lønnningene steg betydelig mer enn prisene. En skulle kanskje tro at forventningene er noe dempet foran vårens lønnsoppgjør . Vårens oppgjør er et såkalt mellomoppgjør hvor det i all hovedsak er lønn det skal forhandles om. Det er mellomoppgjør og hovedoppgjør annet hvert år. I hovedoppgjør kan prinsipielle spørsmål legges på forhandlingsbordet, som pensjon og sykepenger.
I 2024 var det hovedoppgjør og det er det neste år, i 2026. Men nei: De to toppene i arbeidstagerorganisasjonen LO var i Bergen fredag, der de blant annet besøkte høyteknologi-industribedriften Aanderaa Data Instruments. Der fikk de klar melding: – Vi bør minst ha det samme som i fjor, sier klubbleder Ara Noshirvani, altså 2,2 prosent reallønnsvekst. Eggum lytter og nikker. – Vi vil ikke tallfeste noe krav nå, men jeg er ikke fremmed for at nivået fra i fjor kan være et godt utgangspunkt. Vi kan dokumentere at industrien går så det griner og at det er eierne som har fått de største bitene av kaken de siste årene. Den trenden skal vi snu, sier han. Og får full støtte av LO-lederen. – Det er rom for et godt og solid lønnsoppgjør, som gir økt kjøpekraft. Spesielt når vi ser at eierne stikker av med stadig mer av kaken, sier Peggy Hessen Følsvik. Det de viser til om eierne og kaken, er en statistikk over lønnskostnadenes andel SSB-statistikk viser at lønnskostnadenes andel av verdiskapningen i 2019 var 85,5 prosent og 80,6 i 2021, mens den sank til 73,8 prosent i 2022 og til 71 og 72 i 2023 og 2024. I denne statistikken er statens inntekter av verdiskapningen - merverdiavgift - holdt utenfor. Det er også renteutgiftene til et selskap. Denne statistikken viser hvor stor andel lønnen utgjør, i forhold til kapitalinntektene eierne får. Arbeidsgiveravgiften er endel av lønnskostnadene. i industrien Det er den såkalte konkurranseutsatte industrien - kalt frontfagene - som legger rammene for de andre lønnsoppgjørene i Norge, i private og offentlige virksomheter. Konkurranseutsatt industri er bedrifter som konkurrerer med bedrifter i utlandet og det er hva de tåler av lønnsøkninger som legges til grunn for lønnsdannelsen i Norge. Hvis lønningene i disse bedriftene blir for høye sammenliknet med bedrifter de konkurrerer med i utlandet, vil det bli vanskeligere å få solgt varene: De risikerer underskudd og nedbemanninger. Denne såkalte frontfagsmodellen er omstridt, men har foreløpig greid å være retningsgivende. i Norge. – For få år siden utgjorde lønnskostnadene over 80 prosent av verdiskapingen. De siste årene har den falt ned mot 70 prosent. Det betyr at eierne stikker av med en mye større andel av kaken. Det er en trend vi skal snu og det skal merkes i vårens oppgjør, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet LO er landets største arbeidstagerorganisasjon, med over en million medlemmer. LO består av mange ulike forbund. Det største er Fagforbundet, som organiserer kommuneansatte. Fellesforbundet er nest størst. De organiserer i hovedsak folk fra industrien, men også hotell og restaurant., LOs største forbund i privat sektor Private bedrifter.. I den statistikken er lønn og eiernes inntekter de to delene av regnestykket. LO-leder Peggy Hessen Følsvik utdyper: – Når lønningenes andel av verdiskapingen har falt fra over 80 til ned mot 70 prosent, viser det at eierne har stukket av med mer av verdiskapingen de siste årene. Eiernes inntekter/utbytte har økt på bekostning av lønningene til de ansatte. Det skal vi ha slutt på. Det blir viktig i årets lønnsoppgjør å sikre at alle tar del i verdiskapingen, og at eierne ikke stikker av med gevinsten. Eggum vektlegger også at fjorårets reallønnsvekst var den første siden 2021. Fredag formiddag la Det tekniske beregningsutvalget (TBU) frem sine foreløpige statistikker som partene i vårens lønnsoppgjør legger til grunn: Utvalget har kommet til at prisene er forventet å stige med 2,5 prosent i 2025. Det betyr at norske arbeidstagere må ha mer enn 2,5 prosent for å få reallønnsvekst, hvis det anslaget viser seg å være riktig. Det er uansett det tallet partiene i lønnsoppgjør et forholder seg til, hvis det anslaget bekreftes i de endelige TBU-tallene som kommer i mars.
LO Lønnsoppgjør Reallønnsvekst Eierne Verdiskaping Det Tekniske Beregningsutvalget (TBU)
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Den barske, sårbare mannenStein Torleif Bjellas tårevåte glugger og varme omfavnelser er akkurat det vi trenger i 2025.
Les mer »
Den barske, sårbare mannenStein Torleif Bjellas tårevåte glugger og varme omfavnelser er akkurat det vi trenger i 2025.
Les mer »
Den barske, sårbare mannenStein Torleif Bjellas tårevåte glugger og varme omfavnelser er akkurat det vi trenger i 2025.
Les mer »
Den barske, sårbare mannenStein Torleif Bjellas tårevåte glugger og varme omfavnelser er akkurat det vi trenger i 2025.
Les mer »
Crayon bommet på vekstprognosene - venter større vekst i 2025Crayon leverte svakere tall enn ventet og bommet på vekstprognosene for 2024. Selskapet venter imidlertid større vekst i 2025.
Les mer »
Datasenterindustrien i 2025: Utfordringer og muligheterBransjen står overfor store utfordringer knyttet til strømforbruk, bærekraft og teknologisk innovasjon. Artikkelen ser på hvordan datasentre kan møte disse utfordringene i 2025, med fokus på samarbeid, modulære løsninger og fornybare energikilder.
Les mer »