Vi ser hvordan Gro Harlem Brundtland kjempet - og vant - i TV-serien «Makta»
Gro lærte oss som vokste opp på 1970-tallet at alt er mulig. Gjennom “Makta” blir vi minnet om hvilken kamp hun sto i. Mot gutta boys.Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. For oss som har fulgt henne tett gjennom hele hennes politiske karriere, er det et sterkt gjensyn. “Makta” er en dramaserie - men bygget på moderne norsk historie. Om en knallhard tid for kvinner som brøt barrierer.
Det er dette som er Gro Harlem Brundtlands viktigste arv. Hun var en sann visjonær. Brukte sin kraft og vilje til å snu opp ned på familiepolitikken. Åpnet opp for private barnehager, og utvidet barselpermisjonen. Gjennomførte en politikk som mennene før henne aldri hadde sett for seg. – Jeg synes de er dumme. Rett og slett. Det er ingenting av det jeg har drevet med, som har vært drevet av noe annet enn visjoner, svarte hun.– Jeg har sittet og hørt på høytravende foredrag, gitt av menn, som er flinke til å formulere seg, men som ikke alltid var flinke til å ta konsekvensen av sine egne utsagn, og sine egne store vyer. Og det har jeg aldri vært imponert av.
Hennes største politiske kamp - og største nederlag, kom da hun forsøkte å få Norge inn i EU. Hun lyktes i å bringe Norge et skritt nærmere Europa. EØS-avtalen er hennes verk. Sammen med daværende EU-president Jacques Delors klekket hun ut ideen om et felles europeisk økonomisk fellesskap. Den saken vant hun.Men hun tapte selve kampen om norsk medlemskap i EU, det som den gangen het EF.