– De aller fleste ønsker å ha et godt forhold til foreldrene sine. Går det ikke, er det blitt mer akseptabelt å kutte kontakten, sier psykolog Hedvig Montgomery.
– De aller fleste ønsker å ha et godt forhold til foreldrene sine. Går det ikke, er det blitt mer akseptabelt å kutte kontakten, sier psykolog Hedvig Montgomery.
I sosiale medier deles historier om unge voksne som velger å bryte all kontakt med sine foreldre. Det skrives om «no contact» og «giftige relasjoner». Psykolog Hedvig Montgomery har selv vært innom temaet flere ganger, både i sin faste spalte i Aftenposten og i podkasten «Foreldrekoden». Og hun bekrefter at det er ett av temaene som engasjerer mest.
– Splid mellom foreldre og barn er en generasjonskonflikt som berører oss mennesker sterkt. Slik har det vært til alle tider, sier Hedvig Montgomery til Dagsavisen. – Er generasjonsgapet stort nok, kan det gjøre at noen ønsker å ha lite, eller ingen kontakt. Det er ikke akkurat nytt, sier Hedvig Montgomery.
En frivillig fremmedgjøring, å bryte all kontakt med sine foreldre er alvorlig for alle parter det involverer. Årsakene kan være mange, alt fra barndomstraumer og omsorgssvikt til verdikonflikter eller det psykologer omtaler som giftige familierelasjoner. Hedvig Montgomery mener det ofte handler om generasjonskonflikt. – Er generasjonsgapet stort nok, kan det gjøre at noen ønsker å ha lite, eller ingen kontakt.
Det er ikke akkurat nytt. Jeg tror også at flere i dag opplever en skuffelse over sin egen oppvekst, kanskje spesielt når de får egne barn, sier Montgomery. Synet på barns rolle i samfunnet, og barneoppdragelse endrer seg fra generasjon til generasjon. Spesielt kan nok eldres hån av dagens unge som «sarte snøflak» provosere og såre.
– Hva er den største forskjellen på hvordan man oppdrar barna sine nå, og hvordan man gjorde for 20–30 år siden? – Forskjellen kan oppsummeres i setningen «såpass må du tåle». Mange barn tålte ikke alt så godt, og hadde det mye vondt. Når de nå selv er blitt foreldre, ønsker de å gjøre det annerledes for sine egne barn, sier Hedvig Montgomery.
Mange foreldre sliter med at de ikke helt klarer å slippe taket i det å være en autoritet. Og for mange kan det bli så vanskelig at det er enklere å unngå samvær. – Når barna fyller 20 ,så forandres forholdet en ny dimensjon. En går fra å være voksen og barn til å være to voksne parter.
Det betyr at foreldre må begynne å høre og se barna sine på en ny, og mer selvstendig måte, og med mer nysgjerrighet. Og barna trenger å finne sin egen styrke for å kunne være til hjelp og gi en mer jevnbyrdig relasjon med sine foreldre. Denne transisjonen går ikke alltid knirkefritt. Det å sjøsette barn er ikke noe enkelt, sier Hedvig Montgomery.
Nyere amerikansk forskning har fremhevet verdiforskjeller som en «viktig faktor» i fremmedgjøring, med konflikter som følge av «spørsmål som seksuell legning, religiøse forskjeller eller alternative livsstiler». Hedvig Montgomery tror neppe det er like relevant i Norge. – I USA er nok det politiske aspektet, motsatsen mellom republikanere og demokrater med alt det bringer med seg er en mye større årsak til splittelser enn her.
– Men debattklimaet og tonen i sosiale medier er generelt blitt veldig polarisert, kan det ha gjort oss mindre tolerante også privat? – Det er nok noe med den ytre påvirkningen og selve samfunnet vi lever i også, ja, sier Hedvig Montgomery. – Selve sjøsettingsprosessen av egne barn er blitt mye vanskeligere på grunn av en rekke samfunnsforhold.
Det er blitt vanskeligere å bli voksen, vanskeligere å få sin første jobb, vanskeligere å komme inn på studier, vanskeligere å finne seg kjæreste. Det er også flere unge som har det vondt. En annen viktig hendelse som har satt preg på samtalen, både den offentlige og private er pandemien. – Pandemien radikaliserte flere mennesker, som mistet tilliten til myndighetene på grunn av håndteringen.
Og så har flere blitt sinte på de som ikke har tillit. Dette har også ført til en tilspissing i en del familier, det tror jeg nok, sier Hedvig Montgomery. Om vi ser hvordan språkbruken er tilspisset i samfunnsdebatten for øvrig, så kan det bidra til å gjøre folk mindre forsonlige. Og psykologen synes det er direkte feil å bruke tabloide formuleringer som skilsmisse om foreldrebrudd.
– Det bare tilspisser og gjør det som i bunn og grunn er en generasjonskløft til noe som er irreversibelt. Det er en familiekonflikt sjelden, sier Hedvig Montgomery. Om generasjonskonfliktene er gjentakende, tenker Montgomery at kontaktbrudd er blitt enklere enn tidligere. – Tanken om at du skal hedre din far og din mor, altså at du skal ta vare på dem, den er ikke så tydelig til stede lenger.
De aller fleste unge voksne ønsker å ha et godt forhold til foreldrene sine. Men, om det ikke går, så er det blitt mer akseptabelt å kutte kontakten. Tanken om at du skal hedre din far og din mor, altså at du skal ta vare på dem, den er ikke så tydelig til stede lenger. Selvfølgelig finnes det anledninger hvor brudd på kontakt er den eneste løsningen.
Men det påvirker flere enn barna og foreldrene. Foreldre som er avskåret fra voksne barn, er ofte også besteforeldre som er avskåret fra barnebarn, og det er smertefullt for alle parter. – Det sitter så dypt i oss at vi skal dø før barna våre, kontakten skal brytes ved at vi går bort.
Derfor er smerten med å miste kontakt med egne barn er enormt høy, og det er den også hos barna som mister sine støttespillere i noen som kjenner hele deres historie. Det er en høy pris å betale, enten du heter Beckham, er kongelig eller et såkalt vanlig menneske, sier hun. For å løse opp i konflikter anbefaler psykologen samtaler med en nøytral tredjeperson som en kan stole på. Og å lytte, ikke gå i forsvar.
– La den andre få snakke ferdig før man bryter inn, angriper eller forsvarer seg, som er en vanlig felle å gå i. Gi hverandre plass til å komme tilbake. – Foreldres identitet ligger ofte i hva man har fått til. Kanskje sitter man og husker de øyeblikkene der man har strukket seg mer, viktige øyeblikk der man har gjort fine ting sammen med barna, og så bringer barna opp ting som ikke var så bra.
Da blir det ubalanse. I sånne situasjoner kan det være at alt man trenger å si er: «Vet du hva, den episoden har jeg nesten prøvd å glemme, men du har helt rett. Og jeg er lei meg for at det ble sånn», istedenfor å gå i forsvar med «men vi gjorde jo masse gøy også». Aksepter hverandres smerte. Gi hverandre plass til å komme tilbake.
Please follow us on Google to support usNorge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News: Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Ni av ti tog i rute i mai: – Det går i riktig retningFor første gang på lenge gikk over 90 prosent av togene på tiden i mai. Men gamle tog bidrar til at det fortsatt ikke går helt på skinner.
Les mer »
Vi sikrer modellene, agentene går frittNeste cyberangrep kommer ikke via malware, men via en agent.
Les mer »
Ni av ti tog i rute i mai: – Det går i riktig retningFor første gang på lenge gikk over 90 prosent av togene på tiden i mai. Men gamle tog bidrar til at det fortsatt ikke går helt på skinner.
Les mer »
Agnes Nærland Viljugrein går i bresjen for endringene i yrkesskadeerstatningslovenFagforbundets leder, Agnes Nærland Viljugrein, har gått i bresjen for endringene i yrkesskadeerstatningsloven på Stortinget. Hun mener det er fantastisk at en enstemmig arbeids- og sosialkomité har fremmet innstillingen som skal behandles i Stortinget fredag.
Les mer »