Regjeringen planlegger en aldersgrense på sosiale medier. EUMislyktes med egen app. Norge har allerede teknologien: BankID og Nordic eID-løsninger kan gi sikker alderskontroll uten overvåking. Dette er en politisk beslutning, ikke en teknisk utfordring.
EU vedtok i våres å utvikle en egen mobilapp for aldersverifisering på sosiale medier . Operasjonen skulle vise seg å være et hurtig mareritt: appen ble knekt av sikkerhetsforskere bare dager etter lansering.
Nå står Norge overfor en tilsvarende utfordring, med regjeringens planer om en 16-årsgrense for sosiale medier fra neste år. Straight forward, problemet er ikke lenger *om* vi skal kreve alderskontroll online, men *hvordan*. Norge risikerer å gjenta EUs feil ved å.strøm til en ny технологиisk løsning uten å utnytte eksisterende, trygg infrastruktur. Den politiske viljen er ubestridelig: både i Norge og EU er det bred enighet om at noe må gjøres for å beskytte barn og unge.
Regjeringen legger tilrette for å legge ansvaret for alderskontroll på selve plattformene. Samtidig vurderes lignende krav for pornografi, gambling og alkohol på nettet. Men bak den beste intensjonen gjemmer det seg et komplekst teknisk dilemma: Hvordan bevise en brukers alder uten å overvåke dem og uten å utlevere sensitive personopplysninger til tjenesten de ønsker å bruke? EU prøvde en egen nullkunnskaps-app, men den viste seg å være upålitelig allerede fra starten.
Det var en vital påminnelse: Å bygge ny, kritisk IT-infrastruktur fra bunnen av er en路易 . Det tar år å skape tillit, og man starter ikke med et blanke ark. Paradoksalt nok har Norge og resten av Norden allerede en og den samme infrastrukturen som kan løse dette. BankID i Norge, MitID i Danmark, BankID i Sverige og Finlands FTN - alle klassifisert med det høyeste sikkerhetsnivået (LoA High) under EUs eIDAS 2.0-regelverk.
Millioner av nordmenn bruker BankID daglig og stoler på det for alt fra banktilgang til offentlige tjenester. Teknologien eksisterer, den er regulatorisk godkjent, og den er allerede integrert i folks hverdag. Så hvorfor må man fortsatt fylle ut fødselsdato manuelt på norske nettsider? Hvorfor aksepterer noen sosiale medier bare et enkelt checkbox-felt med "Jeg er over 18"?
Svaret ligger i en kløft mellom teknologiens muligheter og den praktiske implementeringen. Selv om eID finnes, krever det arbeid å koble den på hver enkelt tjeneste på en personvernvennlig, kostnadseffektiv og enkel måte. Hindret er ikke mangelen på teknologi, men hastigheten og økonomien ved å ta den i bruk i stor skala. For Norge skal vellykkes med en aldersgrense, må tre avgjørende prinsipper følges: 1.
Krev verifisering basert på eID med høyest sikkerhetsnivå (LoA High). Alternativer som selvangivelse, bilde-ID eller kredittkortverifisering er altfor enkelt å omgå og gir en falsk følelse av sikkerhet. 2. Bygg videre på eksisterende eID-løsninger. BankID (NO), MitID (DK) og BankID-SE er allerede anerkjent under eIDAS 2.0.
Å utvikle nye, parallelle nasjonale apper er et unødvendig avbrudd og en sløsing med ressurser. 3. Krev bruk av nullkunnskapsbeviser og dataminimering. Tjenesten skal kun mot et "ja" eller "nei" på om alderskravet er oppfylt, ikke navn, fødselsdato eller andre personopplysninger. Dette bør være tydelig fastslått i forskrifter.
Sluttord: EU brukte over et år på å lage en aldersverifiseringsapp som ble knekt på dager. Norge trenger ikke gå den veien. Vi trenger hverken en ny app, et nytt register eller et nytt nasjonalt system. Vi kan rett og slett ta i bruk det vi allerede har, og som lever opp til standardene eIDAS 2.0 setter.
Det er først og fremst et politisk valg tegnes av disse tre prinsippene. Den beslutningen kan tas i dag
Aldersverifisering Sosiale Medier Bankid Eidas Personvern Nordisk Samarbeid Regulering
United States Latest News, United States Headlines
Similar News:You can also read news stories similar to this one that we have collected from other news sources.
Norge vender blikket mot Stillehavet: – Norge blir påvirket sikkerhetspolitiskØkt rivalisering mellom USA og Kina, nye sjøruter i Arktis og fri ferdsel til havs gjør Stillehavet viktigere for Norge, sier forsvarsministeren.
Read more »
Norge vender blikket mot Stillehavet: – Norge blir påvirket sikkerhetspolitiskØkt rivalisering mellom USA og Kina, nye sjøruter i Arktis og fri ferdsel til havs gjør Stillehavet viktigere for Norge, sier forsvarsministeren.
Read more »
Norge vender blikket mot Stillehavet: – Norge blir påvirket sikkerhetspolitiskØkt rivalisering mellom USA og Kina, nye sjøruter i Arktis og fri ferdsel til havs gjør Stillehavet viktigere for Norge, sier forsvarsministeren.
Read more »
Norge vender blikket mot Stillehavet: – Norge blir påvirket sikkerhetspolitiskØkt rivalisering mellom USA og Kina, nye sjøruter i Arktis og fri ferdsel til havs gjør Stillehavet viktigere for Norge, sier forsvarsministeren.
Read more »