Norge satser på å bli en ledende produsent av kritiske mineraler og metaller som drives av behovet for grønne teknologier. Selv om Norge er en liten aktør på det globale markedet, har landet betydelige ressurser og en plan for å utnytte dem på en bærekraftig måte. Men utfordringer som miljømotstand og konkurranse fra andre land står Norge overfor.
Kobolt er en kritisk komponent i dagens batteriteknologi og brukes også i blant annet flymotorer. Det samme er grafitt, mens kvarts er nødvendig for produksjon av silisium, som igjen brukes i solcellepaneler. Granat brukes som slipemiddel, mens rutil er en viktig kilde til titan. Nikkel brukes også i produksjon av batterier, mens kobber er en viktig komponent i fornybar energiteknologi.
Norge har en omfattende produksjon av flere av disse råstoffene, men i det globale bildet er vi fortsatt en smårolling. I Norge er det for eksempel blitt solgt mineraler for om lag 15 milliarder kroner de siste årene, et tall som bare så vidt ville gitt en plass blant Norges 100 største selskaper. Men Norge har også kastet seg på det grønne toget som forsøker å ta igjen det store forspranget land som Kina og Russland har i utvinningen av metaller og mineraler. Vi ønsker å sikre vår egen forsyning og gjøre oss mindre uavhengig av andre. Norske gruver har vært inaktive i 30 år, men det grønne skiftet krever økt utvinning av metaller og mineraler, noe regjeringen nå satser på. Ved Engebø i Førdefjorden har Nordic Mining startet gruvedrift, men møtt protester fra miljøorganisasjoner på grunn av deponering av gruveavfall i fjorden. NGU bruker avanserte metoder som fly- og helikoptermålinger for å vurdere geologiske potensial under jordskorpen. NGU anslår at Norge har betydelige ressurser av kritiske mineraler som nikkel, kobber, kobolt og sjeldne jordarter, viktige for det globale grønne skiftet. Flere utenlandske selskaper investerer i norsk mineralutvinning, til tross for utfordringer med økonomi og miljømotstand, noe som kan fremme verdiskapning innen sektoren.Både USA og ikke minst EU har skrudd på pengekranen for å stimulere til økt utvinning av kritiske råstoffer i den grønne omstillingen, og sommeren 2023 la den norske regjeringen også frem sin mineralstrategi. Her er ambisjonene å få til en raskere realisering av norske mineralprosjekter, og å etablere et “mineralkompass” som veileder om hvor mineralprosjekter kan realiseres. Samtidig inneholder målsetningene også et løfte om at den norske mineralnæringen skal bli verdens mest bærekraftige. Det skal skje med et “grønt industriløft” - men vi har allerede sett flere eksempler på at miljøorganisasjonene ikke er like begeistret for hvordan utvinning av mineraler og metaller skal bidra til dette grønne skiftet. Det sies at kobber er den eneste råvaren med doktorgrad i økonomi. Det kraftfulle rallyet signaliserer at hele råvaremarkedet er i startgropen av en strukturell oppgang.En pioner innen datainnsamling og analyse, Magnus Ericsson, Raw Materials Group, er keynote speaker.Det finnes 38 millioner tonn kobber og 45 millioner tonn sink på havbunnen på norsk sokkel. Det kommer fram i en ny ressursvurdering fra Oljedirektoratet. Og like viktig, det skal skje i form av internasjonale partnerskap. Norge skal posisjoneres som en stabil leverandør av råvarer til grønne verdikjeder globalt – og vi skal invitere utenlandske selskaper til å bli en del av næringen her hjemme. Menon Economics har laget en omfattende analyse av den norske mineralnæringen, og snakker der mer om verdiskapning og-verdier enn selskapenes omsetning. Analyseselskapet mener at verdiskapningen innenfor næringen kan firedobles i løpet av ti år, gitt uendrede priser, men at den kan tidobles dersom prisene på internasjonalt omsatte mineralråvarer blir doblet. “In situ-verdi” er mer et teoretisk regnestykke og refererer til den potensielle bruttoverdien av mineral- eller metallforekomster basert på mengden og kvaliteten av ressursene som fortsatt ligger i bakken, før utvinningskostnader og andre økonomiske faktorer er vurdert. NGU (Norges geologiske undersøkelse) har vurdert in situ-verdien av norske forekomster til å være på om lag 5.300 milliarder kroner.I rapporten Harde Fakta fra Direktoratet for mineralforvaltning telles det opp 32 uttak – eller gruver – der det i dag hentes ut industrimineraler i Norge. Dette er mineraler og bergarter som brukes i ulike industrielle prosesser. Vi har i tillegg to uttak for metallisk malm – det vil si jerngruven til Rana Gruber og titanoksid-uttaket til Titania. På toppen av dette kommer ett uttak for energimineraler – det som er igjen av kullgruvene på Svalbard og som skal stenges i løpet av dette året. Nøkkelrolle: Kari Aslaksen Aasly er seniorrådgiver i NGU, en svært viktig aktør i det arbeidet som nå gjøres for å finne ressurser her i landet som kan utnyttes i den grønne omstillingen.– Norge har en betydelig mineralproduksjon i dag, og vi er allerede en viktig produsent av flere av de mineralene og metallene som er nødvendige i det grønne skiftet, sier seniorrådgiver Kari Aslaksen Aasly i NGU. Hun innrømmer likevel at den norske mineralnæringen i dag er litt usynlig. – Men den er en viktig hjørnesteinsbedrift i mange lokalmiljøer
Miljø Mineralutvinning Grønn Omstilling Råvarer Verdiskaping Bærekraft NGU Norge
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Strøm Prisene Synker I Nord-Norge, Vest-Norge Og Midt-NorgeStrøm prisene synker i Nord-Norge, Vest-Norge og Midt-Norge onsdag. I Nord-Norge vil det være en gjennomsnittspris på 4,8 øre per kWh.
Les mer »
Strømprisene i Norge torsdagNyheter om strømprisene i Sørvest-Norge, Vest-Norge og Nord-Norge torsdag.
Les mer »
Eurovision-utslutning? Israel i fare etter privatiseringsplanIsraels allmennkaster KAN kan bli privatisert, noe som kan utelukke landet fra Eurovision-konkurransen.
Les mer »
Strømprisene i Midt-Norge, Vestfoldbanen og Nord-NorgeNyheter om strømstøtte, strøm prisene i Midt-Norge, Vestfoldbanen og Nord-Norge.
Les mer »
Strømprisene stiger i Sørvest-Norge og Vest-NorgeStrømprisene i Sørvest-Norge og Vest-Norge vil være høyere torsdag. Maksprisen i Sørvest-Norge er 1,71 kroner per kWh og i Vest-Norge 1,4 kroner per kWh.
Les mer »
Strømpriser fredag: Nord-Norge lavere, Vest-Norge høyereFredag blir det en snittpris på strøm for 13,5 øre per kWh i Nord-Norge og en makspris på 18,1 øre. I Vest-Norge blir snittprisen 59,1 øre per kWh og maksprisen 1,035 kroner. Midt-Norge har en snittpris på 19,3 øre per kWh.
Les mer »