Tre trusselvurderinger advarer om risiko for sabotasjeaksjoner i Norge. Russland mistenkes for å stå bak, og truslene kan ramme kritisk infrastruktur. Hvordan skal Norge forholde seg til denne nye trusselbildet?
Tre trusselvurderinger er samstemte om at vi i år sannsynligvis vil bli utsatt for sabotasjeaksjoner – i Norge . Hvordan takler vi det? I Europa, og Russland mistenkes for å stå bak de fleste av disse. Vi advares mot kinesisk overvåking, og vi rister på hodet av Donald Trump som vil kjøpe Grønland og lage en riviera av den utbombede Gaza-stripen. Etterretnings- og sikkerhetstjenestene mener nå det er blitt sannsynlig at Norge kan bli rammet av sabotasje.
Slike virkemidler kan ramme kritisk infrastruktur som strøm, bredbånd eller vannforsyning. Den norske samtalen handler i stadig økende grad om temaet «hvor crazy» verden er blitt. Er det farlig? Hva gjør nyhetsbildet med barn og unge? Et godt råd er å lytte til kvinnen som nå er assisterende sjef i PST, Inga Bejer Engh. I et intervju med Det er ikke nødvendig å ta alt som blir sagt, på største alvor. Hendelser, det være seg sabotasje eller trusler, trenger ikke være farlige. De iverksettes for å skape uro og usikkerhet hos myndighetene i land som er medlemmer av Nato og som Russland oppfatter som fiendtlige fordi de støtter Ukraina. i Østersjøen. Det kan skyldes at både Nato og vårt eget forsvar bruker store ressurser på å overvåke rundt 100 plattformer og 9000 kilometer med rørledninger på norsk sokkel. Et eget overvåkingssystem, kalt Mainsail, kombinerer observasjoner fra satellitter, hydrofoner, radarer og akustiske sensorer. E-tjenesten er tydelig på at Russland har tatt i bruk nye virkemidler. Siden de fleste etterretningsagenter er utvist, brukes stedfortredere, såkalte proxyer, til påvirkningsoperasjoner, sabotasje og mot betaling. Rettssystemet i Romania annullerte i desember landets presidentvalg grunnet omfattende russisk påvirkning på Tiktok og økonomisk støtte til den ene kandidatens valgkamp.) mot norske virksomheter vil fortsette i 2025. Slike angrep lammer nettbaserte tjenester midlertidig ved å overbelaste dem med svært store mengder datatrafikk. Formålet er å så tvil om norske offentlige institusjoners evne til å levere tjenester. Vi som vokste opp på 1960- og 70-tallet husker den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA. Ei tid preget av opprustning med utplassering av kjernefysiske raketter. Mange gikk med buttons merket «Nei til atomvåpen». Noen av oss ble nektet militærtjeneste fordi vi brukte briller. De generasjonene som har vokst opp etter oppløsningen av Sovjetunionen 8. desember 1991, har ikke den erfaringen. De har tvert imot opplevd at Forsvaret er blitt bygd ned både i Norge og andre land. Nå er det igjen tid for opprustning. Forsvaret trenger flere soldater og offiserer, og det investeres milliarder i nytt militært materiell. Putin suspenderte Nye Start-avtalen i 2023, og om ett år avvikles denne avtalen om rustningskontroll mellom USA og Russland. Ifølge E-tjenesten har Russland flere titalls lagre for kjernevåpen over hele landet for både land-, sjø- og luftstyrker, samt luftvern og missilforsvar. E-tjenesten vurderer at 2025 kan bli et avgjørende år for om Ukraina vil ha mulighet for å vinne fram i krigen mot Russland. Russland forbereder også utplassering av et kjernefysisk stridshode i verdensrommet. Dette vil være et klart brudd på Romtraktaten (Outer Space Treaty), som forbyr utplassering av kjernevåpen i rommet. Både Kina og Russland utvikler antisatellittvåpen, og begge har tidligere vist at de kan skyte ned satellitter i rommet, får TU opplyst av kommunikasjonsenheten i E-tjenesten. Russland skjøt i november i fjor et ballistisk mellomdistansemissil med navnet Oresjnik med 36 små, konvensjonelle stridshoder mot Ukraina. Det var visstnok første kjente bruk av et så avansert og dyrt missil som har rekkevidde til å nå mål i hele Europa. Interkontinentalt ballistisk missil som er viktig for å opprettholde kjernefysisk likevekt med USA. Flere tester har mislyktes. Senest i september 2024 da et missil eksploderte og ødela oppskytingssiloen. Har vært under utvikling siden 2016 og er ennå langt fra ferdigstilt. Kjernereaktor som gir missilet fremdrift gjør at en kan nå mål over hele verden, med evne til å omgå luftvern. Hypersonisk glidefarkost(HGV) som kan gå øverst i atmosfæren og manøvreres med interkontinental rekkevidde. Er utplassert i Russland. Trusselvurderinger fra etater som driver med etterretning er viktige og nødvendige for samfunnssikkerheten. De tas på alvor. Utsolgte vanntanker viser at mange nordmenn har oppfylt myndighetenes ønske om å etablere sitt eget private beredskapslager. Noen vil reagere med å isolere seg fra nyhetsstrømmen – for å skåne seg selv og barna fra alt det negative. På onsdag kom Hedvig Moe, tidligere assisterende sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, med et forslag om å slå sammen de tre trusselvurderingene tilsamlet vurdering. Hun mente denne burde inneholde konkrete råd om hvordan for eksempel selskaper i norsk næringsliv skal forholde seg til risiko for sabotasje, sikkerhetsbrudd eller informasjonstapping.
Sabotasje Trusselvurdering Russland Norge Sikkerhet Forsvar Kjernevåpen Ukraina
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Tydelig sabotasje-advarsel: Derfor er Norge utsattPST-sjef Beate Gangås tror at Norge kan bli utsatt for sabotasje fra russisk side i året som kommer. Hun ber folk være årvåkne og melde inn unormale hendelser til politiet.
Les mer »
PST: Sabotasje-trusselen mot Norge har øktPST-sjefen sier at det har vært flere titalls hendelser rundt omkring i Europa som peker på en økt trussel mot Norge. Russland er opptatt av å svekke støtten til Ukraina, og donasjoner til Ukraina kan bli sårbare. PST varsler om økt risiko for sabotasje i Norge, men kan ikke bekrefte hvem som står bak skadene på undersjøiske kabler i Østersjøen.
Les mer »
Sabotasje-trusselen i Norge er økt, advarer PST-sjefenPST-sjefen advarer om økt trussel mot Norge av sabotasje, spesielt knyttet til støtte til Ukraina. Hun sier at Russland er opptatt av å svekke viljen til å støtte Ukraina, og at land rundt Europa har opplevd en rekke hendelser knyttet til sabotasje av utstyr og logistikk til Ukraina. PST legger fram sine årlige trusselvurderinger onsdag 5. februar.
Les mer »
Tydelig sabotasje-advarsel: Derfor er Norge utsattPST-sjef Beate Gangås tror at Norge kan bli utsatt for sabotasje fra russisk side i året som kommer. Hun ber folk være årvåkne og melde inn unormale hendelser til politiet.
Les mer »
Tydelig sabotasje-advarsel: Derfor er Norge utsattPST-sjef Beate Gangås tror at Norge kan bli utsatt for sabotasje fra russisk side i året som kommer. Hun ber folk være årvåkne og melde inn unormale hendelser til politiet.
Les mer »
Tydelig sabotasje-advarsel: Derfor er Norge utsattPST-sjef Beate Gangås tror at Norge kan bli utsatt for sabotasje fra russisk side i året som kommer. Hun ber folk være årvåkne og melde inn unormale hendelser til politiet.
Les mer »