Forhandlingene om avgjørende skatteendringer for Norges største næring pågår for fullt. Flere reagerer på et regnestykke som finanskomiteen har fått oversendt som advarsel mot oljepakken.
Professorer advarte om «urealistiske regnemåter» Kampen om oljeskatten har pågått i årevis og har blomstret opp igjen. Spørsmålet er om den er nøytral eller ikke, altså om den over- eller understimulerer investeringer.
De fleste professorene er enige om hvilken modell som egentlig er nøytral, men den er ikke på bordet nå . Åtte tidligere og nåværende professorer ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo advarer mot å endre skattereglene på sokkelen slik oljeselskapene vil. Somi Stortinget der de advarer mot oljenæringens forslag. – Med forslaget fra oljeselskapene vil prosjekter som i utgangspunktet er håpløst ulønnsomme, likevel være lønnsomme for selskapene. Da blir det investert for mye på sokkelen, sa professor Karine Nyborg ved UiO. De tar utgangspunkt i et teoretisk prosjekt med 100 kroner i investeringer. Deretter legger de til grunn av dagens verdi av driftsresultatet er 65 kroner , slik at prosjektet i utgangspunktet er et tapssluk. Etter skattefradrag på investeringene og skatt på driftsresultatet konkluderer UiO-professorene med at selskapet må betale 14 kroner i investeringer for et prosjekt som de vil få igjen 14,3 kroner for. Derfor advarer de også mot at ulønnsomme oljefelt kan se lønnsomme ut for selskapene – men at et oljeselskap skulle vedta et slikt prosjekt møtes med hoderystelse. «Dette er en teoretisk innvending som bygger på bruk av urealistiske regnemåter», skriver økonomiprofessorene Thore Johnsen ved NHH og Atle Guttormsen ved NMBU i et debattinnlegg i– Dette regnestykket er urealistisk og det er også dette som er vårt hovedargument mot UiO-professorene og Finansdepartementet. De regner ikke på konkrete prosjekter og baserer seg på teoretiske modeller, sier Guttormsen til E24. I UiO-professorenes regnestykke er ikke «bufferen» til oljeselskapet mer enn 2,14 prosent mellom investeringen og driftsresultat etter skatt. En liten overskridelse vil gi tap for oljeselskapet. For å unngå tap har oljeselskapene høye krav til avkastning og legger inn store buffere. For eksempel var Johan Sverdrup-feltet i starten beregnet til å koste drøye 100 milliarder kroner, men endte på 83 milliarder – hovedsakelig fordi man leverte på tid og klarte seg uten bufferen som var lagt inn.– Dersom man tar hensyn til selskapenes faktiske avkastningskrav og beslutningsmodeller vil pakken ikke gi incentiver til overinvestering, sier Osmundsen.Diderik Lund, en av økonomiprofessorene ved UiO som står bak notatet som er sendt til finanskomiteen, forteller at regnestykket de presenterte er et teoretisk eksempel. Han står fast ved deres advarsel. I eksempelet har de altså en investering på 100 kroner med et driftsresultat før skatt på 65 kroner. Tallet 65 kommer av at deler de 14 prosentene som selskapene dekker av investeringen under oljenæringens forslag med 22 prosent, som er det man sitter igjen med av inntektene etter oljeskatt på 78 prosent. – Tallet 65 er omtrent nedre grense for hvor lav inntektsside prosjektet kan ha før det blir ulønnsomt, når investeringen er 100, sier Lund og forklarer at det finnes et vidt spenn av prosjekter der inntektssiden ligger på 65 til 100 kroner av investeringen på 100. – Alle disse vil være ulønnsomme før skatt, men lønnsomme etter skatt under forslaget fra Norsk Olje og Gass, sier Lund. Lund og UiO kollegaene mener også skattesystemet kan gi overdimensjonering av oljeprosjektene, altså at det bygges større og mer avansert enn nødvendig fordi staten tar en så stor del av regningen. – Det vil være lønnsomt å overdimensjonere prosjekter med for eksempel flere brønner eller plattformer enn det som ville være lønnsomt hvis det ikke var noe skattesystem. – Er det realistisk å tro at et oljeselskap med viten å vilje vil vedta et slikt prosjekt, der marginene for å gå med tap er så små etter skatt som dere skisserer? – Poenget er at det fins mange ulønnsomme prosjekter i spennet mellom eksempelet vårt og de prosjektene som er lønnsomme uten noen slik subsidiering, sier Lund. Han sier at de ikke kan predikere hvor lav nåverdi et selskap er villig til å akseptere, men at den teoretiske grensen er null. – Selv om de forlanger en buffer, la oss si en inntektsside etter skatt på 110 prosent av investeringskostnaden etter skatt, ville de dermed akseptere prosjekter der inntektssiden før skatt var bare 70 prosent av investeringskostnaden før skatt. Dette er fortsatt håpløst ulønnsomt, sier Lund.Selv om det debatteres heftig om hvordan oljeskatten bør være, så er stort sett alle akademikerne enige om én løsning: En kontantstrømskatt. Det er i stor grad det næringen selv ber om midlertidig nå – en ordning der man betaler skatt når man tjener penger og får fradrag samtidig som man investerer. I dag må oljeselskapene fordele fradrag over seks år. Fordi skatt på inntekt og fradrag kommer på ulike tidspunkt oppstår det en renteeffekt som aktørene debatter størrelsen på. I en kontantstrømskatt vil grunnlaget for friinntekten falle bort, siden denne er en kompensasjon for det seksårige fradraget, som fungerer som en rente for at selskapene «låner» staten pengene for fradraget. – Jeg mener en kontantstrømskatt er dit man må gå, men av en eller annen grunn virker det som at Finansdepartementet er livredde for å gå den veien. Slik jeg ser det vil det være det mest velfungerende skattesystemet, sier Atle Guttormsen. – Det trengs en utredning for å løse en del praktiske problemer, men i prinsippet er en kontantstrømskatt uten friinntekt nøytral, sier Diderik Lund.
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Med havbruksnæringen på vei ut av krisenVG skriver på lederplass om laks og skatt. Vi vil at laksenæringen skal bli en motor for å skape arbeidsplasser og sikre investeringer. Norge trenger det. Ikke minst nå som landet skal vekkes fra coronaens tornerosesøvn.
Les mer »
Tonnevis med plastpellets på avveie: – Fugl og fisk kan ta dette for å være matOver 13 tonn med plastpellets forsvant i havet da det gikk hull på en container på et lasteskip i Nordsjøen i februar. Nå er plasten spredt langs kysten av Oslofjorden.
Les mer »
Vinmonopolet får trolig senere åpningstid på lørdagerStortinget voterer over justerte åpningstider på Vinmonopolet tirsdag. Frp sikrer trolig flertall for forslaget om å ha åpent til klokken 16 på lørdager.
Les mer »
Tinashe Williamson fikk rasistisk melding: – Sjokkert og sintPå en dag som markeres med massiv antirasisme på Instagram, mottok Tinashe Williamson en melding i samme medium om at hun er et «svart, dumt dyr».
Les mer »
Vålerenga med Floyd-markering: – Har en påvirkningskraftVålerenga la onsdag formiddag ut dette bildet på sosiale medier. – Helt uakseptabelt, sier VIF-spiller Fredrik Oldrup Jensen (27) om rasisme.
Les mer »