Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer om økt fare for russiske sabotasjeaksjoner mot Norges kritiske infrastruktur. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener det bare er et spørsmål om tid før sabotasje skjer.
PST advarer om økt fare for russiske sabotasjeaksjoner mot Norge . NSM mener det bare er et spørsmål om tid. PST advarer mot økt fare for russiske sabotasjeaksjoner mot Norge s kritiske infrastruktur, som strømnett, internettkabler, olje- og gassrørledninger og bank- og betalingssystemer. NSM -sjef Arne Christian Haugstøyl mener at det er kun et spørsmål om tid før sabotasje skjer og understreker behovet for bedre beskyttelse og beredskapsplaner.
I Europa har antall sabotasjeaksjoner økt siden 2022, noe som bekrefter alvorligheten av trusselen mot Norge.PST-sjef Beate Gangås slipper nyheten om de nye vurderingene på et seminar på den store Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø onsdag ettermiddag. Det skjer en uke før PST sammen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets etterretningstjeneste presenterer sine årlige trusselvurderinger på en pressekonferanse i Oslo. Etter det Aftenposten kjenner til, mener PST at russiske sabotasjeaksjoner kan skje mot kritisk infrastruktur på havbunnen og på fastlandet, og mot viktige samfunnsinstitusjoner i Norge. Strømnettet, internettkabler, olje- og gassrørledninger og bank- og betalingssystemer er noen av målene som blir trukket frem. Norsk sikkerhetsmyndighet jobber med forebyggende sikkerhet. Skal bl.a. styrke Norges evne til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Han mener det ikke lenger handler om hvorvidt det kommer til å skje, men når det skjer. – Det er all grunn til å tro at en statlig aktør med ønske om å begå en sabotasjehandling mot Norge, vil lykkes med det. De har kapasiteten til det. De har kartlagt oss i årevis, sier han til Aftenposten.Han mener at private og offentlige virksomheter i Norge er altfor opptatt av trusselnivåer og risiko. De burde i stedet bruke tid og krefter på ting de kan få gjort noe med. Nemlig hva som skal skjeHvordan få i gang normal drift etter en sabotasje? Det er hva norske virksomheter må jobbe med. Men det gjør de ikke. Med ganske enkle midler kan norsk infrastruktur av stor betydning for samfunnet bli slått ut av sabotasjeaksjoner, mener han. Angrepene man frykter, kan både være fysiske eller i form av skadelige cyberangrep. De to siste årene har det vært fokus på hybride trusler og mulige sabotasjeaksjoner mot strømkabler og gassrørledninger i Østersjøen. Nato har innført økt patruljering og overvåking i området, og flere tankskip er blitt tatt i arrest av finske myndigheter etter at de angivelig skal ha skadet kritisk infrastruktur på havbunnen. – Frekvensen av slike saker nå tilsier at disse aktivitetene kan være knyttet til at Russland vil svare på vestlig kritikk og press mot landets ulovlige krigføring i Ukraina, sier statssekretær for Finlands utenriks- og forsvarsministre, Pasi Rajala.PST-sjef i Troms politidistrikt, Gunnar Fugelsø, sier til Aftenposten at man har sett økt etterretningsaktivitet rettet mot kritisk infrastruktur, militære øvelser og andre skjermverdige objekter i hans distrikt. – Vi har hatt flere utvisningssaker knyttet til slik etterretningsvirksomhet de siste årene, sier han uten å ville konkretisere nøyaktig hvor mange slike saker det har vært. Fugelsø sier disse og andre personer er blitt innrapportert til politiet, fordi de fotograferte sensitive objekter eller militær øvelsesvirksomhet. I mange tilfeller ble det brukt droner ved objekter der det var droneforbud. I oktober 2022 arresterte PST en mann som hadde utgitt seg for å være en brasiliansk gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø. Han kalte seg José Assis Giammaria. Men hans egentlige navn var Mikhail Valerijevitsj Mikusjin, og han var agent for Russlands militære etterretning GRU. Mannen kalte seg José Assis Giammaria og dukket opp i 2021 som gratisarbeidende gjesteforsker ved Universitetet i Oslo. I oktober, mens han var på vei til arbeidsstedet i byen, ble han pågrepet av PST. Han innrømmet til slutt at han var russisk statsborger. – Pågripelsen av denne illegalisten viser hvilke metoder og ressurser Russland er villig til å bruke for å komme inn under huden på et internasjonalt forskningsmiljø i Tromsø. Heldigvis klarte vi i PST å pågripe denne mannen. Man kan bare ane hva slags informasjon han kunne ha fått ut ved å bevege seg i dette miljøet over enda lengre tid, sier Fugelsø. I august i fjor var Mikusjin del av en storstilt fangeutveksling mellom Vesten og Russland. Totalt ble 26 fanger utvekslet. Wall Street Journal-journalisten Evan Gersjkovitsj, menneskerettighetsforkjemper Oleg Orlov og tidligere marinesoldat Paul Whelan fra USA var blant dem som ble løslatt fra russisk side. – Vi har ikke tenkt på sabotasjer og villede handlinger mot denne infrastrukturen. Det har stort sett ikke vært tema, sier han. – I mange tilfeller kommer man langt med en hagesaks for å kunne ta ut store ting. Men arbeidet med å sikre disse tingene bedre – og ikke minst sikre at man har reserveløsninger – det går for sent
Sabotasje PST NSM Russland Norge Kriminalitet Sikkerhet Infrastruktur
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Snipp snapp snute, så var statsborgerskapet til norsk-afghaneren utePolitiets sikkerhetstjeneste (PST) tok ingen sjanser da norsk-afghaneren ville hjem til Norge.
Les mer »
Hevder norsk-afghaner er IS-medlem – PST får ham ikke utvist fra NorgePolitiets sikkerhetstjeneste (PST) hevder norsk-afghaneren utgjør en så stor fare for Norge at myndighetene vil frata ham sitt norske statsborgerskap.
Les mer »
Norges eldste deler fødselsdag med en annen Norges eldsteLina Anundsen, Norges eldste, feirer 109 års dagen på Helse- og omsorgssenteret i Siljan. Hun deler fødselsdato med Margit Larsen, som bor på sykehjemmet i Odda.
Les mer »
Å fokusere på «hytter» er ikke nok, MehlPST har advart i årevis: Norge er alvorlig underbeskyttet.
Les mer »
Danmark kritiserer Norges Ukraina-støtte, men Norge svarerPolitiken-sjefredaktør Christian Jensen kritiserer Norge for lav Ukraina-støtte, men Nettavisen svarer at Norge tar imot dobbelt så mange ukrainske flyktninger som Danmark og at norske bedrifter og forbrukere bærer regningen for den europeiske energipolitikken. Nettavisen poengterer også at Norge har en forsvarslinje mot Russland.
Les mer »
Strømprisene i Midt-Norge, Vestfoldbanen og Nord-NorgeNyheter om strømstøtte, strøm prisene i Midt-Norge, Vestfoldbanen og Nord-Norge.
Les mer »