Det er ikke mer strøm og klima som er det viktigste når det skal brukes 1000 milliarder kroner på havvind i Norge.
STATSRÅDENS KONTOR : Olje- og energiminister Terje Aasland setter seg ned med Nettavisen etter noen turbulente dager. Vi skal snakke hvorfor Norge skal betale titalls milliarder i subsidier for å bygge en av de mest kostbare formene for strømproduksjon som finnes.
En type produksjon som NVE advarer om konsekvensene av. Samtidig vil ikke regjeringen engang vil åpne for å forske på kjernekraft. Nordmenn er derimot mer negative til havvind. Dårlige nyheter på rekke og radBakteppet er ikke spesielt lystig: Først trodde regjeringen at det første havvindprosjektet i Norge kunne være lønnsomt uten subsidier. Nå er de villig til å legge 23 milliarder kroner i potten. Denne gigantiske summen har ikke overbevist bransjen: I forrige uke ble det kjent at så mange tunge selskaper har trukket seg fra kampen om å bygge ut, at det er usikkert om det blir mange nok til å starte auksjonen. Hvorfor fikk vi svar på rett etterpå: England sender subsidiene til himmels på havvind, etter at de nettopp opplevde manglende interesse i sin forrige auksjon. Britene er nå villig til å gi utbyggere av havvind en garantert strømpris på opp til 3 kroner per kWh over mange år. Dette er langt, langt dyrere enn selv de dyreste kjernekraftanleggene. Skandaleprosjektet i Finland har trolig en kostnad under én krone per kWh. NVE anslår kostnaden til kjernekraft generelt til 78 øre. Nylig kom NVE dessuten med en større rapport der de advarte kraftig om at havvind ikke bare var dyrt i seg selv, men at det ville medføre høyere nettleie fordi man må ha så mye backup-kapasitet. Les også Kraftig advarsel om strømmen i Norge Det er ett argument som er aller viktigstAasland er likevel urokkelig i sin tro på havvind: – Norsk havvind har tre dimensjoner: Mer fornybar energi og mulighet til å kutte klimagassutslipp. Men aller viktigst er det at vi lager et nytt fundament for norsk leverandørindustri, som gjør at de kan ta en plass i det globale markedet, sier Aasland. Når man først skal bruke enormt mye penger på ny strømproduksjon, ønsker Aasland at Norge skal få igjen noe mer enn bare strøm: – Hvis vi skal bygge ut på norsk sokkel, er det en investering som etter Sintefs grove beregninger er på 1000 milliarder kroner. Det er bare hjemmemarkedet. Det er utrolig interessant med tanke på flyteteknologi, sammensetning, utvikling av plattformer og høyspentforbindelser som vi allerede er godt i gang med til offshore-anleggene. Aibel er et godt eksempel på det, sier han. Eller sagt på en annen måte: Norge kan en god del om å trekke strømkabler ut til store installasjoner langt ute i havet. I tillegg kommer strømbehovet i andre land: Han viser til at det europeiske markedet bare i Nordsjøen vil være 10-gangeren. Ingen vet hvor stort det vil kunne bli globalt, men: – Det vil være enormt! Det vil dermed være en enorm fremtidsmulighet for norsk leverandørindustri, sier Aasland. – Havvindsatsingen vil gi en enorm mulighet for leverandørindustrien i Norge til å få et bein til å stå på. Det er en veldig fin bro mellom olje- og gassindustrien og offshore vind, spesielt flytende vind, med den kompetansen, erfaringen og teknologien som vi har utviklet gjennom 50 år. Les også – Hvorfor er det så viktig for regjeringen å stoppe oss? Ingen norsk industri i kjernekraftStatsråden tar så over jobben som den som stiller spørsmål:Det retoriske spørsmålet vet han svaret på: Det finnes knapt noen som mener Norge skal utvikle kjernekraft, bare kjøpe ferdige løsninger fra utlandet. – Det er ingen utvikling! Det er ingen industrielle aktører som kommer til å delta. Det er noen finansielle institusjoner som kan bringe kjernekraftverk hit til Norge. Det er noen som sette det opp – utenlandske firmaer – og så er det kanskje noen operatører som kommer til å være her. Men det er ingen industriell dimensjon i kjernekraftsatsingen, sier statsråden. I et totalregnskap for et land har det naturlig nok en betydning om pengene går til å utvikle industri med arbeidsplasser og eksport, eller om de går ut av landet som et «varekjøp». Priseksplosjon – både her og derMen for å ha et produkt å eksportere, må Norge kunne tilby en pris verden er villig til å betale. Med 3 kroner per kWh, vil eksportmarkedet være minimalt.– Jeg er ikke enig i at 3 kroner kommer til å være prisen. Prisen kommer til å bikke godt under én krone, tror jeg. Men vi trenger å industrialisere, vi trenger å skalere, vi trenger å komme i gang så kostnadene går ned, sier en selvsikker statsråd.– Med norsk kompetanse, norske ingeniører, design, sammenstilling og forståelse for offshore-operasjoner, så kan norske virksomheter være med på å bringe kostnadene ned på flytende havvind. Det vil kunne ta kvantesprang for å få ned kostnadene, sier Aasland.– Det vi ser med havvind akkurat nå, er at mye av innsatsfaktorene har økt mye i pris. Turbinene, kablene, stål og så videre er blitt dyrere, sier Aasland. – På kjernekraft må en må jo bruke stål, en må bruke leamikk som går rundt, og man trenger kabler for å føre fram elektronene. Så kostnadsbildet vil være krevende uansett om det er et industriprosjekt, havvind eller kjernekraft. Jeg vet ikke om Norsk Kjernekraft har fått opsjoner som tilsier at de har fått billigere kabel, billigere løsninger eller billigere stål, spør han retorisk. Døra på gløtt for kjernekraftStatsråden lukker likevel ikke døra for kjernekraft, som har jevn produksjon og mye overskuddsvarme: – Jeg har ikke sagt at jeg utelukker kjernekraft i fremtiden, for kjernekraft utvikles. Det kan hende at de små, modulære kjernekraftverkene kommer. Det kan hende de kan klare å produsere til noe lavere kostnader, sier han avventende. Han ser for seg at kjernekraftverk først og fremst bør kobles direkte til industri som har det samme jevne kraftbehovet.Det er denne typen Norsk Kjernekraft ønsker å bygge i Norge. Men Aasland har bitt seg merke i nettopp dette med små kjernekraftverk. – Det er ganske små kraftverk. 300 megawatt er ikke mye. Hvis du hadde satt opp et slik i Grenland, er det ikke nok til å dekke den økte etterspørselen som Yara trenger der, som er 550 megawatt, sier han. Les også Ap-ordførere trosser egen minister om kjernekraft Trenger man kjernekraftforskning for å bygge?Det har vært en del oppstyr om at Forskningsrådet har utelukket kjernekraft fra en større utlysning på forskning på miljøvennlig energi . Frp forsøkte i Stortinget å fjerne denne begrensningen, uten hell.– Fordi vi retter forskningsinnsatsen vår mot de områdene hvor vi mener vi har industriell erfaring og industrielle framtidsmuligheter. Du sier jo selv at du ikke ser noen industriell fremtid for utviklingen av kjernekraft i Norge. Det er ikke noen leverandører, det er ikke noen som vet hvordan vi utvikler den kompetansen, sier han. Han viser til at Norges muligheter ligger i havvind, vannkraft og i tilknytning til olje- og gassektoren. Det legges blant annet opp til massiv satsing på «blå» hydrogenproduksjon med karbonfangst. – Betyr det at du er åpen for å kunne bygge kjernekraft i Norge, hvis det skulle være noen som ville gjøre det, uten at man har gjort den forskningen først? – Vi har mye kjernekraftkompetanse, som grunnleggende kompetanse og forskning på dette med sikkerhet. Og så får vi vel en melding nå fra Norsk Kjernekraft om mulig etablering ett sted. Det skal vi håndtere seriøst, selvfølgelig. Det skulle bare mangle. Og så må vi gjøre studier på hvordan dette passer inn i det norske kraftsystemet. Blir det positivt eller negativt? Vil det bidra til økte priser eller lavere priser?
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Bekymringsmelding – et varsko for det norske demokratietDet Mosaiske Trossamfund vil melde at det er bekymringsfullt økende uttrykk for jødehat i Norge.
Les mer »
Listhaug ut mot regjeringen: - Det som må til er at Hamas overgir segFrp-lederen er kritisk til at Norge støttet FN-resolusjonen om våpenhvile på Gazastripen. - Israel har en rett til å forsvare seg, sier Listhaug.
Les mer »
Fem ganger så dyr strøm i Sør-Norge som i Nord-NorgeKontinental prissmitte gir sørlendingene høye strømpriser.
Les mer »