Gjentatt ukrainske droneangrep mot russisk oljeinfrastruktur har ført til en driftstoffkrise som varer over flere uker. Bensinstasjoner i hele Russland må rasjonere salg, noe som har skapt timelange køer. Konflikter i køene, inkludert en episode med pistoldragning i St. Petersburg, er rapportert. President Putin innrømte problemene og oppnevnte en krisestab.
Storstilte ukrainske angrep mot russisk oljeinfrastruktur har skapt en flere uker lang drivstoffkrise i Russland. Bensinstasjonene som ikke går tomme for bensin og stenger, må rasjonere hvor mye drivstoff folk får kjøpe.
Situasjonen har ført til timelange køer ved bensinstasjoner i hele landet. Ikke bare nødetatenes kjøretøy, ambulanser, brannbiler og politi, er omfattet. Også ansatte i de lokale myndighetene fikk fylle bensin. FILE PHOTO: Vehicles queue to refuel at a Rosneft petrol pump, as according to local officials some regional filling stations face gasoline shortages due to production cuts at major refineries, amid the Russia-Ukraine conflict in Rostov-on-Don, Russia, June 29, 2026.
REUTERS/Sergey Pivovarov/File PhotoINNRØMMER: Russlands president Vladimir Putin kom med en sjelden innrømmelse om problemene i landet. Video: AP / Telegram. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TVhar samlet inn en rekke rapporter fra lokale medier og Telegram-kanaler om håndgemeng som har oppstått i de lange bensinkøene. Krangler om hvem som er først i køen, samt irritasjon over bilister som bryter reglene og fyller i jerrykanner, er et gjennomgangstema.
I St. Petersburg eskalerte en krangel så langt at den ene bilisten dro fram en pistol, melder det uavhengige russiske nyhetsmedietI byen Krasnodar sør i Russland måtte andre bilister bryte inn og adskille to bilister som mistet tålmodigheten på hverandre etter flere timer i bensinkø, melder lokalavisa Bloknot Krasnodar. Gjentatte langtrekkende ukrainske droneangrep mot russisk oljeinfrastruktur danner bakteppet for bensinkrisa.
Søndag 29. juni anerkjente president Vladimir Putin at drivstoffmangler hadde skapt problemer i de russiske regionene, og opplyste samtidig at det er nedsatt en krisestab som skal sørge for at nok drivstoff blir tilgjengelig i regionene. Bensinkøene ble først et fenomen på den russiskokkuperte Krimhalvøya i mai, og har siden midt i juni spredd seg til 78 av Russlands 83 regioner og republikker, melder den amerikanske militærtankesmia Rundt halvparten av landets regioner, inkludert de tett befolkede storbyene Moskva og St. Petersburg, har innført bensinrasjonering.
- Kreml har underdrevet omfanget av drivstoffkrisa for å opprettholde en fasade av stabilitet, skriver ISW i en analyse denne uka. I kjølvannet av flere store, svært synlige ukrainske angrep mot oljeinfrastruktur i St. Petersburg og Moskva har Vladimir Putin gått ut og sagt at luftvernet over byene må styrkes.
- Kreml vil trolig ikke klare å løse den direkte årsaken til mangelen - ukrainske angrep på russisk energiinfrastruktur - fordi Russlands forsvarsindustri og militære ikke raskt nok kan styrke luftvernet slik at det dekker både frontlinjen og de store områdene bak, skriver ISW. - Vladimir Putin kan skli på et bananskall i morgen, sier Navalnyj-enkas stabssjef. Deres mest kompliserte oppgave er å ha strategien klar.
PLANEN ETTER PUTIN: Navalnyj-støttespiller og strateg Leonid Volkov kritiserer vestlige medier for å undervurdere det langsiktige arbeidet som gjøres for å felle Vladimir Putin, og gir et innblikk i bevegelsens planer den dagen han eventuelt skulle falle. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet- Hver gang meningsmålingene viser at Putins popularitet går ned, er det som om vestlige medier tror det skjer av seg selv.
Når narrativet endrer seg, kaller folk det et mirakel, sier Leonid Volkov til Dagbladet, engasjert, med veivende armer, og fortsetter. Volkov er en av de mest sentrale i Aleksej Navalnyjs bevegelse Antikorrupsjonsfondet, og en av de tydeligste skikkelsene i den russiske eksilopposisjonen. Leonid Volkov var stabssjef for Aleksej Navalnyjs presidentkampanje i 2017-2018 og har siden vært en av de mest sentrale skikkelsene i bevegelsen.
Han var styreleder for Antikorrupsjonsfondet fram til 2023, da han gikk av etter å ha fått krass kritikk for at han signerte et brev til EU der han tok til orde for sanksjonslette for oligarken Mikhail Fridman. JOBBER FRA EKSIL: Leonid Volkov har bodd i eksil i Vilnius siden 2019, i likhet med flere andre i den russiske eksilopposisjonen.
Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Han har likevel fortsatt å ha en rekke tunge roller i stiftelsen, og fungerer nå som stabssjef for Navalnyjs enke Julija Navalnaja. Fra eksil i Vilnius jobber han og kollegene med å nå ut til vanlige russere, i hovedsak gjennom sendinger på Youtube og virksomhet i sosiale medier.
Når fasadene i Putins regime slår sprekker - ved nedgang i meningsmålinger, synlig kritikk fra makteliten, og annet - er han tydelig på at det ikke skjer av seg selv. - Det skjer fordi vi jobber, fordi uavhengige russiske medier jobber. Vi har i fire år sagt at det ikke finnes noen mirakelkur for å beseire Putin. Det finnes bare utholdenhet og hardt arbeid, sakte, og jevnt, for å endre narrativet, sier Volkov.
Den russiske opposisjonens arbeid er langt fra risikofritt. 16. februar 2024 døde Volkovs sjef, og den russiske eksilopposisjonens eneste samlende frontfigur på det tidspunktet, Aleksej Navalnyj. Etterforskere fra en rekke europeiske land konkluderte i februar 2026 med det Antikorrupsjonsfondet og Navalnyjs nærmeste har sagt lenge - at han ble drept, forgiftet med en sjelden nervegift, i straffekolonien IK-3. Men også Navalnyjs støttespillere i eksil har sett angrep.
Overfor Dagbladet beskrev Navalnyjs støttespillere i Vilnius å ha fått flere trusler etter Navalnyjs dødsfall noen uker tidligere. I mars 2024 ble han angrepet med hammer av maskerte menn i sitt eget hjem. Han ble sendt til sykehus med brukket arm, og to polske statsborgere ble pågrepet. VILNIUS: Tidligere stabssjef for Navalnyj, Leonid Volkov, ble natt til 13. mars angrepet utenfor eget hjem i Litauen.
Reporter: Ivar Østebø. Bilder/video: NTB/AP. Men i oktober 2024 sjokkerte Antikorrupsjonsfondet med en etterforskning som pekte på den eksilerte tidligere russiske oligarken Leonid Nevzlin - en tidligere nær samarbeidspartner med Putin-fienden og den tidligere oligarken Mikhail Khodorkovskij. Antikorrupsjonsfondets beviser er det som skal være meldinger fra appen Signal, der Nevzlin både beordrer angrepene, og beskriver dem som ikke brutale nok.
ANGREPET: Politiet holder vakt nær Leonid Volkovs hjem i Vilnius, der han ble angrepet med hammer. Foto: Ivar Benjamin Østebø / DagbladetSelv nekter Nevzlin hardnakket for å stå bak. Han hevder bevisene, som også ble publisert i statskontrollerte Russia Today, er fabrikert av russisk etterretning.
- Jeg håper virkelig at jeg snart vil få min dag i retten for å snakke om dette angrepet og de mange andre angrepene som ble organisert på vegne av Leonid Nevzlin, sier Volkov til Dagbladet. I meldingene Antikorrupsjonsfondet har lagt fram, diskuteres det hvordan Volkov skal sendes til Russland og dømmes for angrepene.eller ikke. I meldingene diskuterer de ikke bare hvordan jeg skulle bli slått, bli en «grønnsak», men også overleveres over grensen til de russiske sikkerhetstjenestene.
ANGREPET: Leonid Volkov bæres inn i ambulansen etter hammerangrepet i Vilnius 13. mars 2024. Foto: Antikorrupsjonsfondet / X via NTB - Det er fortsatt uklart om det faktisk var koordinert med de russiske sikkerhetstjenestene, og jeg håper vi vil få bedre kunnskap om dette under rettssaken, når mer bevis blir lagt fram og diskutert. Det er den eneste gjenværende intrigen for meg.
Profilerte skikkelser som den tidligere toppen Ivan Zjdanov har brutt med organisasjonen, og rettet krass kritikk mot Volkov og resten av ledelsen. - Som i enhver organisasjon slutter folk, og nye folk blir ansatt. Det er helt greit, sier Volkov. - Det er helt greit at folk tar til orde for ulike tilnærminger til hvordan man kan bekjempe Putins regime mer effektivt.
Og det er helt greit at folk prøver ulike tilnærminger. Det er helt greit å ha ulike syn - inntil noen bestemmer seg for å beordre fysiske angrep mot folk de ikke liker. Det er der den røde linja går, sier Volkov. Antikorrupsjonsfondets videosendinger og videosendte etterforskninger har vært blant dem som har nådd flest russere - også inne i landet - med sine budskap.
Navalnyjs død, samt stadig mer omfattende blokkering, nettsensur og lovverk, har gjort jobben vanskeligere. - Sensur, undertrykkelse og frykt gjør det stadig mer komplisert. Det er vanskeligere å nå ut til flere seere, sier Volkov. Nå lærer de støttespillerne sine opp i hvordan de kan snakke om politikk og samtidig minimere risikoen for å bli forfulgt.
NÆRE: Leonid Volkov var stabssjef under presidentkampanjen til Aleksej Navalnyj . Her er de to avbildet sammen like etter at Navalnyj ble løslatt fra fengsel i 2017, etter en av svært mange pågripelser. Foto: Kiril Kudrjavtsev / AFP via NTB - Det innebærer å ikke snakke om krigen direkte, eller kritisere Putin direkte.
Du kan ikke kalle Putin en morder overfor kollegaen din i lunsjen, fordi du risikerer å bli satt i fengsel. Men du kan snakke om pengene som blir brukt på krigen ingen liker, om den forfallende offentlige infrastrukturen, inflasjonen og økte priser, sier Volkov. Vi er tilbake til tiraden hans øverst i saken. Dette arbeidet, gjort av opposisjonen og uavhengige medier i flere år, lager sprekker som til slutt kan knuse Putins maktfasade, påpeker han.
- Hvis det er én lærdom vi kan trekke fra russisk historie, er det at når endring faktisk skjer, kommer den brått på alle. Og så, etter at endringer har skjedd, vil mange eksperter hevde de så det komme. Det vil være en løgn, sier Volkov. Han mener Vesten både overvurderer og undervurderer svekkelsene i Putins regime.
- Når Putin ser ut til å ha oppgang, pleier vestlige medier og eksperter å si: «Å, alt er tapt, alle støtter Putin, vi er dømt. » Og når Putin er på nedtur, ser vi umiddelbart folk si: «Å, regimet faller fra hverandre, regimet vil kollapse i morgen», sier Volkov. PÅGREPET: Aleksej Navalnyj avbildet på flyet tilbake til Russland 17. januar 2021, fra eksil i Tyskland. Flyet var tettpakket med journalister som fulgte opposisjonsprofilen.
Han ble pågrepet straks flyet landet, og tilbrakte resten av sitt liv i russisk fengsel. Foto: Kiril Kudrjavtsev / AFP via NTB - I Vesten er man slitne etter fire og et halvt år med krig, og man får en tendens til å overdrive både positive og negative utviklinger. Det mener jeg er en dårlig idé. Vi må forbli edruelige og holde hodet kaldt, sier han.
I Antikorrupsjonsfondet bruker de mye tid på å diskutere strategier for hva de gjør i et scenario der Vladimir Putin faller. - Vi bruker mye tid på det, og vi får mye kritikk for å snakke om en virkelighet etter Putin når krigen i Ukraina fremdeles pågår, sier Volkov. To ganger i året holder Antikorrupsjonsfondet strategiske samlinger, inviterer ledende økonomer, jurister, statsvitere og andre eksperter, og holder høyintensive seminarer om nettopp dette.
- Vi vet at endring vil komme som en overraskelse. Det vil være et svært smalt mulighetsvindu. På det tidspunktet vil det allerede være for seint til å legge strategier. DREPT: Europeiske etterforskere konkluderte i 2026 med at Aleksej Navalnyj ble forgiftet i fangeleiren IK-3 i den avsidesliggende landsbyen Kharp i russisk Arktis.
Bildet er tatt via videolink 10. januar, en drøy måned før han døde. Foto: Antonina Favorskaja / AP via NTB- En olympisk utøver kan trene for å løpe 100 meter på 9,5 sekunder kun den ene dagen det gjelder. Vi må være i perfekt form til enhver tid. Vladimir Putin kan skli på et bananskall i morgen, sier Volkov.
- Det er derfor vi gjør feil. Det er derfor det er så mye spenning, og så videre. Men det finnes ingen annen vei. Det innebærer også å forhindre feilgrep.
Det verste som kan skje i et scenario etter Putin tror han er en gjentagelse av 90-tallets kaospregede overgang fra Mikhail Gorbatsjovs Sovjetunion til Boris Jeltsins Russland. - De tok aldri noen oppgjør med fortida. De tilga alt og alle, og ga altfor mange innrømmelser til folk fra den gamle sovjetiske eliten, som KGB. Den sovjetiske eliten var sterk nok til å bygge seg opp igjen, sier Volkov.
Please follow us on Google to support usUkraine Russland Oljeinfrastruktur Drivstoffkrise Bensinkø
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News: Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
IOC opphever suspensjonen av RusslandHar vært utestengt siden oktober 2023.
Les mer »
Ukraina har hatt teknologisk gjennombrudd i droneangrep mot RusslandFinansavisen Financial Times melder at russiske raffinaderier har blitt truffet minst 194 ganger siden begynnelsen av 2026, en ellevedobling fra samme periode i fjor. Suksessen skyldes økt egenproduksjon av droner og Amerikansk etterretningsbistand. Russisk luftvern er under massivt press med over 63 000 droner avskåret de første seks månedene av 2026.
Les mer »
To russiske tankskip truffet av ukrainske droner i AzovhavetTV 2 Nyheter Livestudio - Siste nytt i dag
Les mer »
Ukraina har angrepet tolv russiske tankskip i AzovhavetDet ukrainske militæret sier de har angrepet tolv russiske tankskip i Azovhavet natt til torsdag.
Les mer »