Artikkelen diskuterer det voksende klasseskillene i det norske arbeidslivet og hvordan det er urettferdig å kutte i sykelønnsordningen. Forfatteren bruker eksempler på fleksibel arbeidstid og hjemmekontor som fordeler for enkelte, mens andre fortsatt må møte på jobb selv med planleggingsdager eller sykdom.
Det voksende klasseskillet i arbeidslivet er en av hovedårsakene til at det er så urettferdig å kutte i sykelønnsordning en, mener Mímir Kristjánsson. Norge styrer mot et stadig mer todelt arbeidsliv, der fleksitid og hjemmekontor blir et nytt klasseskille. Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning.
Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan Aftenpostens kommentator Halvor Hegtun er på sporet av et nytt og dypt urettferdig klasseskille når han i Aftenposten spør seg hvorfor T-banevognene i Oslo sentrum fremdeles «Det norske arbeidsåret starter 6. januar», skriver Hegtun og gir en rapport fra et arbeidsliv med fleksitid, avspasering, sekstimersuke og bevegelig ferie, for ikke å snakke om inneklemte dager og hjemmekontor. Slik er det for mange av oss. Stortinget, der jeg er valgt inn, har for eksempel ikke første møtedag etter jul før tirsdag 7. januar. Det betyr ikke at vi folkevalgte ikke har sendt e-post eller tatt telefoner i dagene etter nyttår, men det betyr at da min datters skole hadde planleggingsdag 2. januar, kunne jeg være hjemme med henne uten å bruke opp en fridag. På samme måte kan stadig flere som blir litt snufsete i vinterhalvåret, velge å bruke hjemmekontor fremfor å bruke egenmeldingsdager. Men slik er det jo ikke for alle. Slik Hegtun også peker på, er det i beste fall bare halve arbeidslivet som er «moderne» eller «fleksibelt». De halvfulle T-banevognene i Oslo sentrum blir jo fremdeles kjørt av noen. Og når mange i dagene etter nyttår googler om butikkene virkelig er åpne 2. januar, er svaret ja. Det betyr at landets butikkansatte blir pent nødt til å møte på jobb. Samme dag som jeg hadde hjemmekontor med min datter, måtte mamma på dialysebehandling. De som behandler henne på sykehuset, kan ikke velge å bli hjemme med barna selv om planleggingsdager rammer dem like mye som meg. Vi er i ferd med å få et voksende klasseskille i det norske arbeidslive
Klasseskille Arbeidsliv Sykelønnsordning Fleksitid Hjemmekontor
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Hundrevis feirer det syriske regimefallet i norske byer: – Det er ingen tårer i dagEtter regimefallet i Syria har det vært full feiring blant norsk-syrere i flere norske byer. I Oslo sentrum samlet flere hundre seg til fest søndag kveld.
Les mer »
Norske influensere: Feirer julen utenom det vanlige: - Det er en utrolig tøff tidFlere kjente profiler inviterer fremmede personer til å feire julen sammen med dem. - Julemagien kjennes sterkere når man løfter blikket, sier Kristin Gjelsvik.
Les mer »
Cybertrusler: En voksende utfordring for norske SMB-erCybertrusler er en økende utfordring, spesielt for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) i Norge. Bruk av kunstig intelligens (KI) kan være en mulighet for å møte de strengere kravene til cybersikkerhet.
Les mer »
Cybertrusler: En Voksende Utfordring for Norske SMB-erCybertrusler er en voksende utfordring, spesielt for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) i Norge. Mangel på kompetanse og nye angrepsmetoder gjør IT-sikkerhet til et økende problem. Bruk av kunstig intelligens (KI) kan være en løsning for å møte de stadig strengere kravene til cybersikkerhet.
Les mer »
Cybertrusler: En voksende utfordring for norske SMB-erCybertrusler er en økende utfordring, spesielt for små og mellomstore bedrifter (SMB-er), som utgjør en betydelig del av norsk verdiskapning. Bruk av kunstig intelligens (KI) kan være en måte SMB-er kan møte de stadig strengere kravene til cybersikkerhet på.
Les mer »
Cybertrusler: En voksende utfordring for norske SMB-erCybertrusler er en økende utfordring for norske små og mellomstore bedrifter (SMB-er). Manglende kompetanse og nye angrepsmetoder, inkludert angrep drevet av kunstig intelligens (KI), gjør IT-sikkerhetsarbeidet til et stadig større problem. Men bruken av KI kan også være en løsning, ved å automatisere sikkerhetsoppgaver og redusere menneskelige feil.
Les mer »